Fritidsparken

Når vær og temperatur ikke vil tro det er sommer er det veldig greit med badeland.
Tre litt mindre og ei stor Hadde noen fine timer

Sommeren er her

Det er første virkelige ferie uke for ungene, to er på ferie hos sin far og de tre andre er her. Henrik er på fotballskole til stor stas, med kompisene fra laget. De to andre nyter dager i barnehagen som blir kortere og kortere. Mens vi voksene sløver i sola og vaser rundt. Ja i dag har undertegnende såvist klart å få opp meste parten av trampolina også. Så nå blir det bra og morro her.
Gleder meg stort til å ha alle her hjemme og bare nyte at det er fri. Ikke noe stress. Ikke noe å rekke...bare kose oss.
God sommer

Reddhare/feiging

Man sier det ene er lettere enn det andre.  Hva når  tilgivelse er vanskelig og spørre er umulig. .
Hva da?
Så tilgi meg..... for alt jeg ikke klarer/tørr  si noe om.  For ord stokker seg  den nye stien er ukjent og skummel. 

Familietanker

I disse dager går samtalen rundt familie og mulighet til å velge de vekk her i huset.
Barn som er irritert/sinte/leie/frusterte på oss voksne eller på søsken som ønsker å velge de vekk.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at de få tingene man ikke kan velge her i verden er foreldre og søsken.

En sannhet med modifikasjoner. De to eldste har fått en som gjerne vil være ekstra mamma, meg kan de fint velge vekk som mamma. Siden mammaen deres har valgt meg som livspartner har de ikke et reelt valg, de må forholde seg til meg.
Når de blir voksne kan de velge ikke opprettholde kontakten med foreldre eller søsken, men de kan jo aldri velge de helt vekk. De vil fortsatt være bror/søster/datter/sønn. De velger bare selv hvordan forholdet skal være.
I andre enden hører jeg et par gutter som er lykkelige. De har hørt om barn som ikke har mammaer eller pappaer og konkluderer med at de er heldige, de har nemlig en ekstra mamma. Kanskje en vakker dag får de enda en mamma. De har gitt opp håpet om en ekstra pappa. Og kunne telle 2 mammaer og 1 pappa er vist lykke.

Skulle ønske jeg kunne klart å videreformidle hvor heldige de er som har søsken.
Søsken som er i samme situasjon som de selv er, noen de kan prate med om hvor håpløse vi voksne er, alltids en å leke med og i fremtiden alltids en eller anna å lene seg på.

Noen av de har fått erfare at venner kommer og går. Kanskje er man heldig og finner en som blir der for evig, men det er bare noe man kan håpe på.

Er sjeleglad vi har klart å spleise to familier så godt som vi har.
Det er godt å se unger som bare må ha klem av brodern/søstern, selv om det er blitt kleint med oss voksne eller de er sure på oss av en grunn.
Håper de holder på dette i evigheten og ikke velger de vekk når de er voksne.

Her er noen blikk inn i min siste tid. Øyeblikk som bevares via instagram. :)

Gleden av oppdragelse!

Det finnes virkelig ikke noe mer irriterende enn når man står sliten i butikken, og ungene for en gangs skyld oppfører seg som noen engler. De står fint ved siden av handlevogna.
Da finner kjærringa foran oss ut at hun skal ha noe i hylle bak oss. Ikke snakk om å si noe som helst, bare presser seg mellom 3 barn og handlekurven. Jeg himler pent med øynene og svarer tøtta med at det går nok bra når hun surmuler noe.
Kjærringa kommer tilbake presser seg nok engang bare frem. Eldstemann som står å holder i kurven blir nødt til å slippe. For en gang skyld skulle jeg ønske han var kar om å lire av seg en setning ala hva lillesøster kunne funnet på, men neida. Veloppdragne barn som jeg har sier ingenting.
OG jammen får vi ikke oppleve det hele en gang til. Joda vi er inne i bruke ordene våre fremfor bare å presse seg frem eller peke seg til noe, men glemmer stadig at det gjelder nok ikke hele befolkningen.
Den fantastiske damen presterte å gi en av de herlige kremen hun ikke skulle ha til betjeningen med en sur kommentar om at det var faktisk ikke mulig å komme frem her. Nevnte jeg at det var fritt leide på andre siden av meg.

Idet det er vår tur frem til kassa var tøtta lei av å stå i kø, hvorfor ikke legge seg ned på gulvet.
Jepp, mor ser for seg et hurlumhei av et bråk for å få henne med. Takker en herlig mann som pent berømmet henne for å vaske gulvet, da slapp jo vaskedama å komme dit ned i kveld. Visp var den jenta på bena.

Den sure dama avsluttet seansen med å sette fra seg handlekurven sin midt i tråkke, hvorpå (igjen) vår veloppdragne gutt sier: jeg skal sette den på plass for deg, den kan ikke stå her. Sånn passe høyt.

Årdalsåsen - Ti-topper'n 2013

Fredag gikk turen opp på Årdalsåsen.
Det er liksom nabolaget vårt og det er første gang jeg er oppe etter å ha bodd her over et år. Tullete. Er bare å snøre på seg skoa, med pause brukte jeg vel 2,5 time tilsammen. Sko valget falt på hvite joggesko, hvor lite gjennomtenkt går det ann å være. Det har kommet ned noen liter vann den siste tiden, samt at jeg burde kjenne meg selv bedre. Valget burde falt på vadestøvlene med.
Hele veien opp prøvde jeg å holde meg unna gjørma, falt for fristelsen av kjenne vannet strømme gjennom skoene bare et par ganger. Nedover ga jeg opp. Hva er vel bedre enn å kjenne på det innvendige lykkehylet når man kjenner gjørma sprute eller vannet renner gjennom skoene. Det er langt bedre å vasse i bekken en å sprette rundt'n.

Jepp, med så mye nedbør var det en våt fornøyelse. 1t 20min opp, 40 min ned. Perfekt trimtur for meg. Tror nok det blir en fin tur med ungene og, må nok beregne god tid. Turen er beregnet som enkel og det er den. Gleder meg til å teste den med ungene når det blir tørrere.