#nattinaturen med speidertur

Hvert år første helga i september er alle speiderne i Bamble på kanotur. Største skrekken min i år var å ikke få være med.

Men vi kom oss med.
Bikkjevakta endte opp med å skulle bort så jammen måtte hu ikke være med og.
Det er godt vi har sporty medledere i 1. Bamble. De takker jeg titt og ofte for.

Vi pakket ned snuppa, Bikkja og sekken og satte nesa ut.

Kanohenger med kano egner seg vistnok også som stellebord...

 Vi har funnet en perfekt plass. Speiderne våre får ligge i fred fra oss... og vi kan nyte kveldssola.

 Baby og strikking... off course....

 Endelig er Henrik stor speider. Blir bra og få han med på tuene. Er det en ting speidern bidrar med er det selvtillit.

 Ikke noe stress å ha med de håpefulle på kanotur.... Frister til gjentagelse. Var bare å få prioritert det da.

 En måned siden benbrudd og sykehus opphold.
Jammen lærer man endel om tolmodighet og at det faktisk er lov å være litt til bry når man ikke får med seg noe som helst. Og at store lommer er gull verdt, vesker med lange remmer er bra, trapper burde være forbudt og barn burde komme ferdig opplært til å rydde etter seg.

Å skrive/tegne på gips nr 1 var stas, men når mamma skiftet gips hver uke gadd de ikke mer.

Endelig har jeg kommet igang med et bestemorteppe, er halveis i montering nå Og det ser ut til å bli bra. Allerede i planlegging på neste.

Et godt tips til aktivitet når man først er litt stuck er Cachetur med bil. Vi fant en trail i vestfold som vi tok mellom 30 - 35 stk av, hele er vel på ca 150 stk. Min første gang.

Nå har jeg runda 100 stk i år og litt stolt! 

Med eller uten gips er november en litt mørk og trist måned, vi gjør vårt for å holde høstdepresjonen unna med litt dagslys, solarium og stearinlys kos om kvelden.

Nå ser jeg frem til å ta av gipsen, kunne klare seg litt mer på egenhånd og nytt år. 2013 er snart over!