lørdag 28. september 2013

Pelsstell


Idag er jeg lei både det ene og det andre.
Takk og pris så var det andre jammen lett å fikse opp i.
Ally (en cocapoo) har ører som er et sant h... å holde flokeløse. (Lurer fortsatt på hvorfor jeg sa at pelsstell var greit)


Idag rant det over litt for meg og jeg fikk kjøpt inn børster som faktisk funker på pelsen hennes.

Jentene nede på Animal Care anbefalta to børster.
En til å skjære gjennom flokene og en som funker til å gre pelsen hennes. I'm in love!!






 Nydelige snuppa gredd og uten floker.
Så var det å huske rutiner med at dette gjøres ofte da.
Iflg cockapooklubben.no burde det skje anna hver dag. Det er ikke tilfelle her i huset altså. Kanskje en gang i uka, og det er jo langt bedre enn en gang i måneden som det har vært nå.




fredag 27. september 2013

Lær deg det!

Etter en små hektisk start på dagen med avtaler og levering av unger hit og dit sitter jeg nå å prøver å nyte litt av tiden. Men det er ikke lett. For jeg burde ha ryddet i huset, jeg burde ha trent litt, jeg burde ha vært å gjort ting ute osv. osv. Men jeg skal visst slutte med å være "verdens" mester å heller nyte at jeg bare er.
Og min behandler har så altfor rett i det. Det er deilig å bare å være også, men gud som det stresser meg. For burde jeg ikke bare ha gjort litt. Så dermed nyter jeg jo heller ikke tiden til det fulle. Og alt blir enda mer kaos.
Så jeg prøver igjen. Hører på radioen. Roer meg ned, puster helt ned i magen. Prøver å tenke hva må jeg rekke i dag. Og listen på det er jo klar, jeg skal rekke å bære ned skittentøy, bytte bil på verkstedet, være med min vakre kone litt, og hente barna før barnehagen stenger. Dette er hva jeg må rekke, så det er jo ikke så mye. Men hva om atte og hvis og...osv.
Puuuuuuste....skrur av datan og sier til meg selv; den neste timen skal du bare være. Du skal hekle, lese, puste og bare nyte å være.
Så får vi se om det går.
Måtte bare legge ved dette ufattelig fine bilde av meg min kjære har tatt. En fotografspire :)

onsdag 25. september 2013

Rolig start på dagen!

Det å starte dagen rolig med kaffe og små prat med nydelige rolige barn er gull verdt. 
Det ble tid til tegning i dugget på kassa og små hopping inn i barnehagen. kjenner jeg savner permisjonstiden hvor det var hverdagen!
 




tirsdag 24. september 2013

Respekt for andres tid!



Stort sett når man skal på noe og møte til et gitt tidspunkt så kan du banne bein på at et visst antall kommer for sent. For det første får ikke opplegget startet når det skal Og dermed ikke blitt ferdig når det skal. Det kommer og stort sett rennende folk etter det har startet og.

For meg handler det om respekt for andres tid.
Og skal ikke min tid være like mye verdt som andres?

På skolen får man anmerkning og ved for mange ganger nedsatt oppførsel, er ikke samme mulighet til konsekvenser i voksen livet.
Jeg har valgt å si fra til de rundt meg som er verst hva jeg synes og de fleste er enige.

Sol og høst og deilig i grunn.

Tidlig ettemidg ble nytt med en tur til fortet i Langesund. Sola varmet og Vi fant oss en lun plass. En cash ble det også

mandag 23. september 2013

YES det er mandag!

Sist mandag på speidermøtet møtte jeg noen gutter som virkelig hadde fått med seg blåmandag konseptet. Min reaksjon var å svare: YES det er mandag Og speidermøte!! Selv med iveren min Klarte jeg å droppe kommentaren med de kuleste lederne.

Litt sånn full av litt av hvert har jeg bestemt meg for å vise møkkamandagen fingern.
Her i huset betyr mandag skifte. Det renner inn med 5 barn SOM har vært hos 2 vidt forskjellige fedre Og som skal til mammaer som kjører ting endte helt forskjellig eller litt. Når man legger det oppå den vanlige blåmandagen blir jo ikke ting bedre!

For meg er det en utfordring Og skulle tilbake på jobben og tilbringe tid med mennesker igjen,

Så i dag tok seg på meg Knall blå kjole og blå sminke, pyntet meg litt! Dette er det eneste som skal få være blått med dagen i dag.
Sola skinner. Speiderne skal få møte en leder som gleder seg litt over endelig er det mandag så hun kan glede/pine de gjennom 1,5t med YES det er mandag!

Etter et fornuftig ord fra min venninne en gang Skal jeg og kickstart Kjærlighetslivet denne uken.
(satser stort på at bedre halvdel ikke leser dette før sent i kveld )

søndag 22. september 2013

En rolig stille helg på hytta er over. Deilig og sove lenge, nyte stillheten, Kjenne varmen fra peiskos på kvelden og nyte sola om dagen,
Fått gått for bort å sjekket ut et par fine båtplasser og med gode bade muligheter. Jepp slo meg faktisk at det hadde vært forfriskende med et bad, men siden det er folk over alt her så lot Jeg det pent være. Gikk på den smellen sist jeg fant det for godt Og badetøy er visst oppskrytt.

vi har prøvd å få tatt inn bruse en stund nå. I dag klarte vi endelig å få tatt med oss kniven på tur.
Det gjør seg jo godt, sånn helt frem til det dør, Man sparker borti og får alle nålene i benet. Den tid den sorg!

l Morgen er det ny uke og flere utfordringer. Skulle ønske jeg var en av de som så gleden i det. Høydepunktene mine den kommende uka er: ungene som kommer hjem i morgen, nok en gang komme igang med trening og få enda mer styr på livet/hverdagen.

lørdag 21. september 2013

Nyter sola,kjenner på varmen og drikker kaffe.

Ettersom jeg er ferdig med å holde hodet over vann og heller svømme opp på stranda for å tørke,så er det mye som skal redefineres her i gården. Jeg prover å lære meg å høre på fornuft fremfor følelser. Deler hus med ei som er glad i bilder, Så definert som å ta heisen fra magen og opp i hodet.

Jadda ' jeg må fnise og ser for meg heisen i full størrelse her. UrKomisk.

Nå roter seg meg vekk.
Kunsten å putte inn nok hverdags lykke er det jeg jobber med nå. Nyte tiden her og nå. kjenne skuldrene der de burde være (ikke opp under ørene).

så jeg sitter i sola, på trappa med kaffekoppen og tabben. Kjenner varmen fra sola Som treffer buksa Og det Kalde fra skyggen. Planlegger neste uke og legger inn punker for når jeg skal huske å nyte livet.

Hvordan får dere inn hverdagslykke i uka?

torsdag 19. september 2013

Hverdagslykke

Hverdagslykke er når man har fått seg nytt nettbrett etter man gjorde det smarte Valget av å selge det man hadde til guttunge.
Å nyte morran med kaffe, aviser Og blogger på senga mens bedre halvdel steller seg Og humøret mitt Stabiliserer seg har blitt en vane,en god vane Som visst nok er bra for alle her i huset.

Så da fortsetter jeg å nyte denne tilværelsen med kaffe Og pad jeg.

fredag 13. september 2013

Tålmodighet

Lite viste jeg at tålmodighet kan trenes opp. Jeg er vel ikke kjent for å ha fått utdelt mye av det.
Men når man har tenåring i hus, samt små barn som er midt i trassen trengs en god dose.

Egentlig er jeg litt usikker på om den har blitt så mye bedre, eller om jeg rett og slett har lært meg å tappe inn i andre ting.
Kanskje er det trassigheten min som og slår til og kommer til nytte?
For ikke pokkern om den ungen skal få meg til å bikke over, ikke pokkern om jeg skal bli sint.

Uansett om jeg har klart å få meg mer tålmodighet eller lært meg å tappe inn på andre ting.
Skulle så ønske man begynte i enden med tenåringer for så å oppleve de minste sin trass.
Man kan ikke løfte tenåringen opp på stolen, si sånn kan du ikke oppføre deg.
3/4 års trassen er en glede og ta seg av.

Det å komme inn i livet til et barn når det er på vei inn i tenårene og plutselig skulle være en av de som skal veilede og være der er ikke det enkleste. Hverken for den voksne eller for ungdommen. Det er mye motgang og surr, takk for at det er noe å smile av der og.

En av de viktige tingene her er jo samarbeidet mellom de to voksne. Hvordan man hjelper hverandre i samtaler og ikke overskygger/undergraver den andre.
Igjen krever det enn viss tålmodighet. For vi gjør jo aldeles ikke ting på samme måte, eller har samme meninger. Jeg kan godt jogge, trene styrke og alt det der, men å trene tålmodighet... det kan jeg fint være foruten.

Er vel en grunn til at sinnataggen har hengt ved meg tidligere i livet.


tirsdag 10. september 2013

Helt ærlig!

Jeg sliter med mye om dagen. Dere skulle bare vist alt. Er jo på randen til å bli gal tror jeg selv av og til.
En av de tingene er angst. Orker ikke engang forklare. Som jeg fikk tynet ut av meg til en her for litt siden: Det er klin umulig å forklare, jeg fatter det jo ikke selv når jeg "oppe".
Det å bli livande redd, ikke få puste, kjenne hjerte dunke som en idiot og ikke helt klare og skjønne hva som skjer.

Helt siden jeg var 18 har jeg brukt stemmeretten min. Av og til har det nok vært vanskelig å bestemme seg, er ikke veldig politisk interessert altså.
I går sto jeg uten for valglokalene, ikke pokkern om jeg klarte å gå inn.
Det snørte seg for harde livet. Også får jeg dårlig samvittighet etterpå.
Ja, jeg rister på hodet av meg selv.

Så siden gud og hvermannsen proklamerte ivrig på facebook i går at de hadde gjort sin borgerplikt, og det tydligvis er det store spørsmålet idag så kan jeg fortelle dere alle sammen: Neida, jeg stemte ikke i går. Jeg turde ikke.
Og helt ærlig, jeg synes det er helt ok. Jeg prøvde, men det gikk ikke.


søndag 8. september 2013

Kanotur

I helga har speiderne ute hos oss vært på kanotur.
Ingen nedbør og fornøyde speidere. Mer kan vel ikke en leder ønske seg.
2 av våre gutter var med, den ene for første gang og koste seg.

Det er en prøvelse for litt vimsete unger og sitte i kano, og spesielt uten voksne som passer på en hele tiden. Man skal padle ganske riktig for å komme fremover i riktig retning og i nogenlunde tempo. De lærer. Som alltid er det noen som kjeder gørra av seg fordi andre er så trege... Men deilig for ledere som nyter sol og en lunketur på vannet.

Ungene har sovet i lavoer og kost seg. Jeg og kona nøt natten under et tre. Jammen ble det ikke skikkelig stjerneklart en eller anna gang.

Noen må jo bare snike seg til en liten lur... mens andre nyter utsikten.




Henrik har kjedet seg litt. Det er ikke alltid like greit å være med som lederbarn og ikke ha vennene sine der. Storebror fant raskt noen å henge med og trenger ikke alltid ha lillebror med.
Det er og måte på hvor lenge mammaene gidder og padle rundt på vannet for ingenting.

Der av han ble utfordret på å padle alene. Sikret med vest og at vi kommer og henter han hvis han ikke kommer seg inn til vann klarte vi å overtale han.

Her er det ingen bekymring. 8 år og padler alene. Han har skjønt at man overhode ikke trenger å bremse for å svinge på kanoen. En litt ekstra stolt mamma her. Hun knakk nemlig den koden for et par år siden. 





Her i området har kommunene kanoer til utlån for gud og hvermansen, og det er nok av vann å padle på.
Vil påstå at det er en aktivitet som passer for de fleste også.
Vi må nok se å få satt dette på aktivitetslista for familien. Mulig høstferien blir en slik mulighet!