Helt ærlig!

Jeg sliter med mye om dagen. Dere skulle bare vist alt. Er jo på randen til å bli gal tror jeg selv av og til.
En av de tingene er angst. Orker ikke engang forklare. Som jeg fikk tynet ut av meg til en her for litt siden: Det er klin umulig å forklare, jeg fatter det jo ikke selv når jeg "oppe".
Det å bli livande redd, ikke få puste, kjenne hjerte dunke som en idiot og ikke helt klare og skjønne hva som skjer.

Helt siden jeg var 18 har jeg brukt stemmeretten min. Av og til har det nok vært vanskelig å bestemme seg, er ikke veldig politisk interessert altså.
I går sto jeg uten for valglokalene, ikke pokkern om jeg klarte å gå inn.
Det snørte seg for harde livet. Også får jeg dårlig samvittighet etterpå.
Ja, jeg rister på hodet av meg selv.

Så siden gud og hvermannsen proklamerte ivrig på facebook i går at de hadde gjort sin borgerplikt, og det tydligvis er det store spørsmålet idag så kan jeg fortelle dere alle sammen: Neida, jeg stemte ikke i går. Jeg turde ikke.
Og helt ærlig, jeg synes det er helt ok. Jeg prøvde, men det gikk ikke.