#nattinaturen med speidertur

Hvert år første helga i september er alle speiderne i Bamble på kanotur. Største skrekken min i år var å ikke få være med.

Men vi kom oss med.
Bikkjevakta endte opp med å skulle bort så jammen måtte hu ikke være med og.
Det er godt vi har sporty medledere i 1. Bamble. De takker jeg titt og ofte for.

Vi pakket ned snuppa, Bikkja og sekken og satte nesa ut.

Kanohenger med kano egner seg vistnok også som stellebord...

 Vi har funnet en perfekt plass. Speiderne våre får ligge i fred fra oss... og vi kan nyte kveldssola.

 Baby og strikking... off course....

 Endelig er Henrik stor speider. Blir bra og få han med på tuene. Er det en ting speidern bidrar med er det selvtillit.

 Ikke noe stress å ha med de håpefulle på kanotur.... Frister til gjentagelse. Var bare å få prioritert det da.

Asker 2014

En uke på leir er over! 

Det er trist og godt. Alt på en gang. 

16 fantastiske norske ungdommer, 9 engelske og 3 ledere. 

Vi har hatt en forrykende uke i Asker på KFUK-KFUM speidernes landsleir! 

Uken har vært fylt med rigging av leir, bygging av bord, haik, venner, samhold, leirbål, sang, bading, vannkrig og litt aktiviteter.

 

Jeg brukte hele uken før vi reiste på å gruble på hva vi hadde glemt... Fant aldri ut av det, intil vi kom på leiren å skulle reise kjøkkenteltet! 

Joda alle hjørnene til stengene, de var lagt igjen hjemme! 

Og i følge god skikk.. kan man skyld på noen andre.. jada! 

Nyeste leder i flokken! Min kjære... (må vel ta på meg noe av skylda)

Vi i Bamble har et stort partytelt vi bruker til kjøkken. 

Det å sitte inne å spise når det regner som værst eller sola er på sitt sterkeste er gull verdt! 

Men siden vi er på leir må det bygges et bord. 

Når vi er 30 stk som skal bespises trengs det litt plass. 

    

Å være speider å dra på leir for første gang er tøft gjort. Man har fullført 5 klasse og minst i gjengen. 

Det er godt å ha de store speiderne til å følge litt ekstra med. 

Litt vanskelig blir det alltid når foreldre dukker opp og skal dra igjen! 

 

I år har jeg for første gang hatt med utenlandske på leir. 

9 girlguides og 3 ledere. 

En herlig gjeng! Ja, det er litt mere styr men det er så verdt det! 

Speiderne har knytt endel nye vennskap og vi har fått noen vi kan nyttes oss av når vi skal til England om et par år. 

Kommer nok til å ta med grupper i fremtiden og. Det er spennende prosjekt! 

 

Å prate engelsk har til slutt blitt en vane... er mange små speiderbarn som har sett rart på meg når jeg har svart de på engelsk. Det har gått en stund før jeg har innsett at shit de er norske å skjønner ikke bæra av hva jeg babler om. 

Ukens største tabbe når det kommer til oversettelse er vel mitt tapre forsøk på å oversette vorspil.... (den halvtimen med bilder og musikk før leirbålet)

Er vel bare å tenke seg ansiktsuttrykkene til tenåringene når forplay var ordet jeg valgte! 

Jepp, jeg fikk svart endel av guttene på div spørsmål de hadde rundt dette ved en senere anledning. 

En av de tingene kmspeiderne er opptatt av er lederomsorg. 

Det er satt opp en god del bra kortkurs ila uka, lederteltet er åpent om kvelden og noen fantastiske mennesker. 

Jeg fikk med meg Sunniva Gylver som pratet endel i lederteltet søndag kveld, samt et treff med forbundets trenere om nytt trenerkurs og litt anna. 

Foredraget med Mikael Anderson måtte vike for lapper på bålet med speiderne mine. 

Kortkurset vekst og den attraktive speidergruppe har og stått på programmet. 

Et døgn etter vi kom hjem, 4 lavoer er hengt til tørk, all klesvaska vår er gjort unna, 3 av barna våre er hentet hjem og sofaen inntatt kjenner jeg alt at jeg gleder meg til kanoturen vår som om under en måned! 

Jeg er heldig å er leder for verdens beste speider gjeng!

Kanotur

I helga har speiderne ute hos oss vært på kanotur.
Ingen nedbør og fornøyde speidere. Mer kan vel ikke en leder ønske seg.
2 av våre gutter var med, den ene for første gang og koste seg.

Det er en prøvelse for litt vimsete unger og sitte i kano, og spesielt uten voksne som passer på en hele tiden. Man skal padle ganske riktig for å komme fremover i riktig retning og i nogenlunde tempo. De lærer. Som alltid er det noen som kjeder gørra av seg fordi andre er så trege... Men deilig for ledere som nyter sol og en lunketur på vannet.

Ungene har sovet i lavoer og kost seg. Jeg og kona nøt natten under et tre. Jammen ble det ikke skikkelig stjerneklart en eller anna gang.

Noen må jo bare snike seg til en liten lur... mens andre nyter utsikten.

Henrik har kjedet seg litt. Det er ikke alltid like greit å være med som lederbarn og ikke ha vennene sine der. Storebror fant raskt noen å henge med og trenger ikke alltid ha lillebror med.
Det er og måte på hvor lenge mammaene gidder og padle rundt på vannet for ingenting.

Der av han ble utfordret på å padle alene. Sikret med vest og at vi kommer og henter han hvis han ikke kommer seg inn til vann klarte vi å overtale han.

Her er det ingen bekymring. 8 år og padler alene. Han har skjønt at man overhode ikke trenger å bremse for å svinge på kanoen. En litt ekstra stolt mamma her. Hun knakk nemlig den koden for et par år siden. 

Her i området har kommunene kanoer til utlån for gud og hvermansen, og det er nok av vann å padle på.
Vil påstå at det er en aktivitet som passer for de fleste også.
Vi må nok se å få satt dette på aktivitetslista for familien. Mulig høstferien blir en slik mulighet!

Ganske imponerende - Stavanger 2013

Er over! Stavanger 2013 har vært en rolig og avslappende leir.
Det har vært en fantastisk uke! Unger og ledere har oppført seg, etter min mening, alt for pent.
Ikke en eneste vannkrig! Ikke noen pøbelstreker. Det værste som skjedde var vel at mine to jenter snek seg ut den siste natta og surra rundt!

De overlevde haiken alle sammen.
Speiderne, bortsett fra peffen, lot mobilen bli igjen i leiren og la ut på 1mil lang haik!
Det gikk strålende.
De har så vanvittig godt av å klare seg ute i skogen alene. Å jeg vil ikke si at det er den største utfordringen de får. Et kart som er godt merket og kompass. De skal klare og komme seg fra A til B på 25 timer. De får med godt med mat, og mange gode ord. Jada det klarte de. Litt komplikasjoner med noen som nekter å gå, eller andre rariteter.
Jeg er ikke for foreldre som oppdrar såkalte bomullsbarn. Ref diskusjonen som har versert i vg og på leiren.
De får jammen lære seg bruk av kniv, sag og øks. De må lære kompass og klare seg ute i skogen uten min hjelp.
De to eldste speiderjentene mine som starter i 10. klasse nå har fått i oppdrag og organisere og planlegge leir for seg, meg og en bunsj andre til neste år. Jeg skal bare være med som den ansvarlige personen over 18.

Prekestolen masjet vi opp og. Og som gode telemarkinger vi er så gikk vi pinlig nøyaktid på angitt tid. 2 timer opp, og masse kos.
Det å skulle pese seg opp der, med x antall unger bak seg er ikke bare bare. Det er relativt mange turister som går opp daglig, samt de 1500 speiderne.
Utsikten er fabelaktig. Er sjeleglad det ikke gikk ann å gå helt ut på kanten. Nervene min slet nok som de gjorde.
Vi var så heldige at vi hadde knall sol og omtrent vindstille.
I leiren var det nok litt anderledes. Lavoen til oss damelederne tok seg vist en liten flytur. Godt vi praktiserte ryddighet.

Jentene har vært fornøyd med konsert av LidoLido, og fler jeg ikke husker navnet på. Her skjønner jeg at jeg nok har blitt litt eldre. 

En av nyhetene av året var trådløst internett og vannklosett. 

Som jeg skrev på fb 

Det å skulle gå på do i ført ullklær, bukse, speiderskjorte, ulljakke og leirbålskappe byr på utfordringer sånn på nattestider! I mitt tapre forsøk innser jeg at de frustrasjoner jeg en dag for ca 9 år siden hadde med brudekjolen Gjøres til skamme! Her trer jeg meg inn på en trang do (for de som ikke er speidere så har dere kjennskap til festivaldoer) med mengder og flagrende klær! Enda godt det er nytt av året med vannklosett! Natta og nyt doen med minimalt å passe på der hjemme!

Når det gjelder det trådløsenettet og mobilbruk er jeg både for og mot. 

Leirkomiten kommenterer at det funket bra.  Joda, det er kjekt at speiderne kan dele bilder og reklamere for det de driver med. Synes vel helt ærlig at foreldrene ikke trenger å vite nøyaktig hva de driver med eller hvordan ting har seg før de kommer hjem. 

Vil de se leiravslutningen er det faktisk en mulighet å være tilstede. 

Det krever mye av en på 10-12 år å ikke skulle ringe hjem til mamma for å klage på noe som går galt. Det å heller skulle forholde seg til en leder som en ser en gang i uka er uvant. 

Det er en del som kan gå galt og forverres i det ungen ringer hjem og forteller et eller anna som foreldrene hjemme ikke kan fikse opp i. Og vi ledere blir nødt til å megle og roe ned hysteriske foreldre i stede for å konsentrere oss om ungen som er der! 

Internett tommel opp, mobil tommel ned er vel min konklusjon. Ser at de to ikke helt går hånd i hanske. 

Jeg sitter igjen etter en uke på leir med god oppelverlser fra ungene, jeg har to egne barn som gleder seg til speidern starter til høsten. Jeg gleder meg til å bli aktiv leder igjen. Selv om det måtte bli i NSF sin regi og ikke KM. Men det er bedre med noe speiding selv om det er i feil forbund. 

En sliten leder/mamma og en fornøyd gutt. (Du kan skimte nsf skjorta her)