Du kommer sliten å trøtt hjem fra jobb. Men inn døra kommer du ikke. Du blir møtt av et berg med dresser, sko og luer. Frustrert over kaoset og en smule amper roper du ned de håpefulle. Hva filleren er det dere tenker med. Det går jo ikke an å komme inn døra uten å vasse i klær. Du får kun oppgitte miner tilbake med det er ikke plass og hvor skal jeg legge hva. Da kommer min kjære og vakre kone på noe lurt. Hva om de hadde vær sin pose på knaggen sin til å legge votter og luer.
Men fra tanke til handling er gjerne noen måneders bearbeiding her i huset.
Og ikke tror jeg at vi er den eneste familien med kaos i gangen.
Spesielt på denne årstiden. Alle ungene har sine hansker, votter, luer og skjerf. For dere som har en romslig gang med plass til kommode eller lignende. Heldige dere. I vår gang er det ikke plass til at alle skal kle seg samtidig.
Nede i kjelleren har ungene hver sin boks med slikt ekstra tøy. Men det er tungvindt å måtte gå opp og ned med det. løsningen til ungene har vært å slippe det løs i gangen. Med påfølgende mer kaos og grå hår hos mor. For hvor er votten og lua blitt av når en skal kle på seg. Derfor har denne mammaen her sydd noen poser slik at de kan ha vær sin på knaggen. Klar til å ta i mot luer og buffer. Stoffet er noe vi hadde liggende. Det er en gammel olabukse med her og. For dere som kjenner igjen den ene posen. Ja den er kjøpt på Søstrene Grene. Men da var mor her lei symaskin og nåler som knakk. 
Så da er det vel lov å håpe at det havner i posene sine. Og at belegget i gangen får litt luft gjennom vinteren.
