Forbilder

Disse to menneskene er på mange måter mine forbilder. Ikke fordi de har holdt ut i ekteskapet gjennom mange år. Utsatt for all av dagens kommunikasjon, løgner og sladder. Men fordi de er ekte. De er ikke et glansbilde av lykke og heltemot. Men to helt vanlige mennesker. Med vanlige menneskers behov, problemer, følelser og tanker. Kjendis statusen deres gjør det mer akseptabelt for allmuen å ha slike problemer. Så til  Cathrine Zeta-Jones og Michael Douglas. Jeg tar av meg hatten i honnør til dere.

Dette er bare rent "slemt" gjort

Her skal jeg altså sitte å trene på at det er ok og helt greit å ha dårlig samvittighet. Jeg skal nyte det å sitte med bena høyt mens resten av familien min jobber med å tømme hengeren etter ferien. Og jeg klarer det jo litt også. Selv om jeg synes det er vanskelig.
Målet for dette er at jeg ikke alltid skal være den som gjør noe. At jeg skal slippe andre til og godta at jeg også kan sitte å slappe av. Det er visst slik at andre for dårlig samvittighet når jeg alltid ordner, mens de blir plassert i en stol med teppe, data og noe å drikke. Så kanskje dette er hevnens time. Beundring til alle som får dette til. Jeg er en novise og trener på å klare det. Bare det med at jeg hører to av ungene barker i en krangel og ikke delta på noen måte men la Heidi ta seg av det. Jeg vet hun kan for alt i verden. Men jeg synes det er slemt og overlate det til henne. Så jeg prøver å være flink å lukke ørene.
Dette er den andre dagen med dårlig samvittighet. I går fikk jeg nemlig ny PC av min kjære. At noen er villig til å bruke så mye penger på meg er ikke alltid like lett å takle nei. Så jeg var kvalm til langt inn i margen.

Men føler meg også som verdens heldigste. Jeg har noen som er villig til at jeg kan få slappe av når kroppen min sier at nå trenger den en pause. Som er der for meg og som elsker meg. Jeg håper hun vet hvor mye jeg setter pris på det.

1års bryllupsdag

Fikk det nydeligste kortet ever i dag. Min kjære hadde Skrevet ned teksten på sangen vår.  Og mange gode ord. Om ting hun liker ved akkurat meg. Begynte å tute som en vannspreder seff. Jeg.  Så mange gode ord og tanker.
Og det funker visst på samme måten som slike musikk kort. I det du åpner så tuter jeg. Snakk om sippehøne.
Dagen ble feiret med familien på stranda.  Deilig med slik lang lat dag. Før kvelden kommer og min vakre kone legger seg tett inntil meg. Holder meg fast bare for å nyte at jeg er nær og ikke forsvinner.
Elsker deg Heidi

Kveldsbad

Er man ikke våken og klar for stranda på morran får man ta det igjen på kvelden. Det er nydelig kveldssol. 

Vi har funnet det perfekte stedet. En gresslette, perfekt grunne for de som prøver lære å svømme, et sted og stupe for de som kan samt et sted for de som vil fiske. Virker som vihar lurt oss ned et sted hvor det stort sett er lokalbefolkningen som besøker. Ikke alt for mange mennesker.  Les: vi går ikke i kø ut i vannet. 

En perle med andre ord. 

Ferieliv

Ferien er i gang og vi har kommet oss på ferie.  Solen og varmen er nydelig.
Og værmeldingen lover varmere Vær og forsatt sol.  Alt tilrettelagt for en perfekt sommer

På hyttetur

Her om dagen leste jeg et eller anna idyllisk blogginnlegg om hvordan mor og far ryddet inn på hytta mens barna plukket markjordbær! 

Vi startet turen med å innse at hytteeier glemte å informere om alarm og følgelig å gi oss koden!  En god halvtime dukket gs4 opp, fikk skrudd av alarmen.
Mye mas og to svette mammaer var vi ferdige med å rydde ut et par timer senere.  Overhodet ikke så idyllisk som hos andre, men klart roligere enn det kaoset jeg hadde innbilt meg.

Hytta er nydelig.  Verandaen passer meg perfekt.  Været er perfekt.  Og siden ikke alt kan være perfekt har det ikke lykkes oss å lokalisere en strand i umiddelbar nærhet. 

Jeg kan like denne ferien!

Hagen - under utbedring

Når jeg flyttet inn med A var hagen anlagt med basseng,en kulp, store blomsterbedd og grustier. De som kjenner meg vet at det lite kompatibelt! Jeep det er pent å se på når noen vedlikeholder det,  noe jeg ikke gjør. Og hvertfall ikke når jeg ikke aner hvilke blomster det er snakk om en gang. 

Her, innen august er over, blir det platting over bassenget. Grillen i hjørnet får leve. Det blir nok og et utekjøkken der. Gleder meg.

Trampolina skal få stå der i sommer, men settes et anna sted til neste år.

De buskevekstene rundt trampolina skal vekk. 

Der trampolina nå står er det mulig tørkestativet kommer opp.

Lurer litt på om det treet må bøte med livet.

Her var det et evendelig kaos med forvokste blomster jeg aldri fikk kontroll over. Skulle ønske jeg hadde sett det når det var under kontroll en gang. 

Neste år kan vi sette opp telt til ungene, spille kubb, sole oss og nyte plen. I hjørnet tenker jeg det blir et lite rosebedd. Å plukke roser fra eget bedd må til. 

Ellers må hekken snubbes med hvertfall 1 meter. Hvis noen ønsker å bidra så meld dere gjerne! 

Prekestolen

Skriver et eget lite innlegg om Prekestolen.
Turen opp er beregnet til å ta to timer, og ned 1,5 time. Speiderne la opp til å bruke 5 timer.
Bamble speiderne brukte pinlig nøyaktig 5 timer.
Vi var folk fra 7 år opp til nesten 50. Gikk i et rolig tempo for å nyte turen.
Jeg angrer ikke på at mine på 4 og 5 ble igjen hjemme. Tror jeg hadde blitt en utfordring for både mor og barn.

Det er uten tvil tungt å gå opp, og jammen er det ikke tungt å gå ned. 

Det er for alt i verden en topp tur så skulle bare mangle. 

Man går jo i kø opp. Det er ca 150.000 som besøkende hvert år, de fleste i felles ferien. Og når leiren skal ha opp 1500 speidere om dagen så blir det jo litt antall. 

Platået rager 604 moh og er 25 x 25 m stort. 

Utsikten er upåklagelig. Å stå på platået er helt greit, inntil man beveger seg frem mot kanten. Vi speiderne fikk ikke lov, det sto en rad med vakter som passet på det. 

Men det å se fra hakket høyere var en fornøyelse. Da fikk man se prekestolen og nyte utsikten. 

Vi ble sluset en annen rute ned igjen. Veldig kjekt å slippe gå oppå alle andre, samt at personlig synes jeg det er bedre med rundturer enn med tur/retur.
En fantastisk tur som de fleste klarer. Med litt styrke i bena klarer man nok fint å bære en unge opp i sela også.
Det blir nok neste prosjekt, å få ungene opp.

Ganske imponerende - Stavanger 2013

Er over! Stavanger 2013 har vært en rolig og avslappende leir.
Det har vært en fantastisk uke! Unger og ledere har oppført seg, etter min mening, alt for pent.
Ikke en eneste vannkrig! Ikke noen pøbelstreker. Det værste som skjedde var vel at mine to jenter snek seg ut den siste natta og surra rundt!

De overlevde haiken alle sammen.
Speiderne, bortsett fra peffen, lot mobilen bli igjen i leiren og la ut på 1mil lang haik!
Det gikk strålende.
De har så vanvittig godt av å klare seg ute i skogen alene. Å jeg vil ikke si at det er den største utfordringen de får. Et kart som er godt merket og kompass. De skal klare og komme seg fra A til B på 25 timer. De får med godt med mat, og mange gode ord. Jada det klarte de. Litt komplikasjoner med noen som nekter å gå, eller andre rariteter.
Jeg er ikke for foreldre som oppdrar såkalte bomullsbarn. Ref diskusjonen som har versert i vg og på leiren.
De får jammen lære seg bruk av kniv, sag og øks. De må lære kompass og klare seg ute i skogen uten min hjelp.
De to eldste speiderjentene mine som starter i 10. klasse nå har fått i oppdrag og organisere og planlegge leir for seg, meg og en bunsj andre til neste år. Jeg skal bare være med som den ansvarlige personen over 18.

Prekestolen masjet vi opp og. Og som gode telemarkinger vi er så gikk vi pinlig nøyaktid på angitt tid. 2 timer opp, og masse kos.
Det å skulle pese seg opp der, med x antall unger bak seg er ikke bare bare. Det er relativt mange turister som går opp daglig, samt de 1500 speiderne.
Utsikten er fabelaktig. Er sjeleglad det ikke gikk ann å gå helt ut på kanten. Nervene min slet nok som de gjorde.
Vi var så heldige at vi hadde knall sol og omtrent vindstille.
I leiren var det nok litt anderledes. Lavoen til oss damelederne tok seg vist en liten flytur. Godt vi praktiserte ryddighet.

Jentene har vært fornøyd med konsert av LidoLido, og fler jeg ikke husker navnet på. Her skjønner jeg at jeg nok har blitt litt eldre. 

En av nyhetene av året var trådløst internett og vannklosett. 

Som jeg skrev på fb 

Det å skulle gå på do i ført ullklær, bukse, speiderskjorte, ulljakke og leirbålskappe byr på utfordringer sånn på nattestider! I mitt tapre forsøk innser jeg at de frustrasjoner jeg en dag for ca 9 år siden hadde med brudekjolen Gjøres til skamme! Her trer jeg meg inn på en trang do (for de som ikke er speidere så har dere kjennskap til festivaldoer) med mengder og flagrende klær! Enda godt det er nytt av året med vannklosett! Natta og nyt doen med minimalt å passe på der hjemme!

Når det gjelder det trådløsenettet og mobilbruk er jeg både for og mot. 

Leirkomiten kommenterer at det funket bra.  Joda, det er kjekt at speiderne kan dele bilder og reklamere for det de driver med. Synes vel helt ærlig at foreldrene ikke trenger å vite nøyaktig hva de driver med eller hvordan ting har seg før de kommer hjem. 

Vil de se leiravslutningen er det faktisk en mulighet å være tilstede. 

Det krever mye av en på 10-12 år å ikke skulle ringe hjem til mamma for å klage på noe som går galt. Det å heller skulle forholde seg til en leder som en ser en gang i uka er uvant. 

Det er en del som kan gå galt og forverres i det ungen ringer hjem og forteller et eller anna som foreldrene hjemme ikke kan fikse opp i. Og vi ledere blir nødt til å megle og roe ned hysteriske foreldre i stede for å konsentrere oss om ungen som er der! 

Internett tommel opp, mobil tommel ned er vel min konklusjon. Ser at de to ikke helt går hånd i hanske. 

Jeg sitter igjen etter en uke på leir med god oppelverlser fra ungene, jeg har to egne barn som gleder seg til speidern starter til høsten. Jeg gleder meg til å bli aktiv leder igjen. Selv om det måtte bli i NSF sin regi og ikke KM. Men det er bedre med noe speiding selv om det er i feil forbund. 

En sliten leder/mamma og en fornøyd gutt. (Du kan skimte nsf skjorta her)