To ganger på rad har jeg nå blitt grusa i ludo. Og som dere kan se er min kone svært fornøyd. Men jeg får da prøve ta min revansje. ..
søndag 31. mars 2013
1.påskedag
Ellers går vel dagen i dag med til sløving, føler for å strekke meg ut på sofaen og bare sløve. Men samtidig er det så mye jeg skulle ha gjort. Har bare ikke helt ork og energi til å starte med det enda. Ting er bedre, men det betyr ikke at alt er 100%. Og det merkes på fra tid til annen. I går var jeg totalt fraværende, og litt småsløv i dag og. Det er liksom ikke noe, og likevel alt. Og jeg vet at madammen ikke har det toppers hun heller. Men vi nyter da dagene, det er sol ute og våren er virkelig på vei. Så kanskje jeg kommer meg til hektene og får en energi boost i løpet av ettermidagen. Vi stilte jo klokka i går. så en sikkelig vårtegn er det jo.
Egentlig skulle vi ha gjort litt andre ting denne helgen, men ikke alle gjør som de sier eller skal. Ikke noe vi kan gjøre med det. Men det er litt utmattende at folk er slik.
Og i morgen er det 1.April Noen som har tips for pek?
lørdag 30. mars 2013
Kopper
Påskeaften
torsdag 28. mars 2013
Påskeferie uten barn
Påsken i år er vi uten barn, det gjør oss litt mindre avhengig av å legge planer. Ønsker vi en dag på sofaen gjør man det.
Vi har spilt billijard, bowling, vært på kafé i Tønsberg og på slottsfjellet, en dag foran TV med selvkomponert spørsmålspill, en dag på verandaen hjemme i sola, en dag med Sverige og nå en dag i solveggen på hytta med avisenes påskequiz. En perfekt påske etter mitt mål.
Og den forsetter i samme stil.
Savner barna gjør man jo, men glir inn i en tilstand hvor det er greit. Så dukker savnet opp litt ekstra og man setter kaffen halvveis i vrangstrupen når far lykkelig forteller at joda alle de 3 søte små kiter oppe på fjellet. Far hadde tryna på ski så stanget å pulken knakk i går. Det var lappet samme og ellers alt fint og flott der i gården.
Så tankene til mora får heller gli over på alle bloggene med de perfekte stuene og alle familiene som storkoser seg rundt om, mens hun jobber med sine egne ting om at ikke alt trenger å være så forbanna perfekt og a4.
God påske og nyt påskeeggene.
Ps jeg fikk visst mitt idag.... men håper på et anna lander mot slutten.... ;)
tirsdag 26. mars 2013
Videre...
Har i mange år dratt på smilebåndet av disse som setter seg ned og fordyper nesa i disse selvhjelpbøkene og lissom skal endre på livet sitt...
Og hvor har jeg havnet selv?
Joda trålende på nettet etter svar, tips fra venner og andre på bøker som burde leses....
De siste dagene har jeg rota rundt oppe i hodet mitt, skal jeg bare legge lokk på følsene, hvile og komme seg tilbake til hverdagen, eller skal jeg deale med det som kommer.
Å innrømme at man kanskje trenger en endring i livet og tankesettet er ikke det enkleste.
Jeg lever sammen med ei som har valgt å ta opp kampen. Og som hun kjemper. Det går opp og ned, takk og pris mer opp.
Så jeg vet dette er vanskelig, men jeg ser og ei som har det bedre. Flere jeg har pratet med sier som alle andre, det er tungt, dritt og heftig, men det blir bra.
Så valget mitt har falt på å deale med det som kommer. Kanskje trenger jeg litt lengre tid til å komme meg på bena igjen, men forhåpentligvis står jeg stødigere når jeg er der.
Målet mitt en vakker dag er ikke å holde hodet over vannet, men heller å få bena opp på land.
Det jeg har lest om til nå er sjef i eget liv om kognitiv terapi og stress om meditasjon, yoga og avspenningsteknikker.
Først nevnte hjelper meg endel i møte med kjæresten, andre og ikke minst meg selv og det rare hodet. Et jammen mye rart man har klart å overbevise seg selv om.
Boka stress holder jeg på med og oppmerksomhets meditasjon. Spennende, men halo det er ikke bare bare gett.
Idag prøvde jeg for første gang å sette meg ned for å teste dette med oppmerksomhets meditasjon.
Gikk så der. Det å skulle stoppe opp, puste, la tankene komme og gå var ikke enkelt, men det går seg nok til.
Å bruke pusten aktivt i hverdagen når jeg kjenner at stresset tar meg, vet jeg funker.
Det å fokusere på å få pusten helt ned, og ikke nødvendigvis henge seg opp i alt anna på en gang men ta det litt og litt innover seg hjelper.
Får se om man får det til, og er spent på hva det vil bidra med i livet mitt. Håper jo på at det vil redusere stresset og kaoset i hodet.
Så var det bare å få skapt rom i hverdagen til å komme seg videre...
I hodet mitt svirrer alle slike ting som jeg burde ha vasket huset, jeg burde ha tømt og ryddet loft, jeg burde ha ditt og burde ha ditt. Men er da ikke motløs av den grunn.
Hvem ser vel egentlig om jeg har et rent loft? eller hvor mye støv det er bak bøkene i bokhylla?
Akkurat nå sitter jeg på min kones og også min favoritt plass i stua. i godstolen foran peisen. Huset er stille. Ungene er hos pappane sine og jeg har akkurat nå verdens beste tid. Det er deilig å kjenne på den følelsen. Av å ikke måtte stresse for å rekke noe, måtte noe. Og oppe i senga sover verdens nydeligste. Føles deilig at hun endelig for noen timer søvn. Det har ikke akkurat vært overflod av det på henne i det siste.
Må bare melde om en liten glad sak jeg kommer over. Jon Henrik er ufør og likevel i full jobb. En betrygning for oss andre som har vær hjemme altforlenge. Jeg har fått min diagnose og har ikke tenkt til å la den stoppe meg. Kanskje jeg ikke kan gjøre det jeg er utdannet som. Men det betyr ikke at jeg er unyttig i samfunnet. Selv om jeg må gjøre ting i mitt tempo. Så stå på Jon Henrik. Du kan være en inspirasjon for mange av oss.
lørdag 23. mars 2013
Ukens Instagram
Var ikke veldig mange spennende ting... men tre gode gleder er det og litt som ikke er tatt bilde av.
onsdag 20. mars 2013
Gjenbruksdagen - Gjenbruk Grenland 13. april
Gjenbruksdagen - Gjenbruk Grenland - Avfall og sortering - Renovasjon i Grenland
Ser kjek ut, lurer på om ikke vi skal sette nesa innover den dagen.
Vi har et hus fult av alt mulig rart som burde vært solg eller kastet.
Ikke minst endel klær som noen har krympet ut av *jepp stolt av deg* som fint burde vært sydd om.
Var dette med inspirasjon og ork til å tenke seg om da.
Hekledilla
søndag 17. mars 2013
Mammaen min har vært snill og strikket til tøtta.
Den lyserosa er av nyere dato. Den svarte og rosa er visstnok noe jeg nektet og bli sett levende i.
Hører med til historien at mamma hadde matchene
lørdag 16. mars 2013
mandag 11. mars 2013
Mandag og ny uke
Det å skulle innrømme for verden at nei, jeg klarte det ikke må nok være det værst tenkelige. Så jeg har sagt fra at nei jeg har det ikke bra, jeg takler ikke 5 unger (tenåringer og trass) syk kone, x-menn, hodet mitt og jobb. Og visse ting kan man vist ikke velge.
Hvordan kommer man seg gjennom noe slikt da?
Jeg har valgt å starte med peisen, kaffe og boka sjef i eget liv av Ingvard Wilhelmsen.
Lære litt om hva fruen er gjennom og garantert plukke opp noe lurt på veien selv.
Det er mye ro og trygghet i knitringen fra peisen, lukten av kaffen, Petrus som snorker og Ally som klør i potene etter å finne på noe pøbel (i det minste hvordan hun kan se søtest mulig ut slik at jeg lar henne ligge på fanget.)
Så får vi ta veien litt derfra.
Et av prosjektene min er å finne et lyspunkt å ta bilde av hverdag. De ligger på instagram, og samles her til helga.
lørdag 9. mars 2013
Den siste måneden har nok vært litt mer enn hva jeg har klart å takle. Det å kjenne på kroppen at hodet takker for seg er ikke noe særlig.
Så nå skal jeg lissom klare og være her og nå. Lukte på kaffen jeg har fått på sengs, høre lydene nedenfra. Ikke tenke på mandagen og alt den kommer med. Jeg er ekstremt dårlig til å la vær å tenke på den store rosa elefanten rett foran meg. Ser den for meg istede, med ekstra lang rynkete snabel!
Alle forslag mottas med takk.
Også er det å sette pris på ting.
Er glad i å ta litt bilder og har utfordret meg selv til å ta bilde av en ting hver dag jeg setter pris på. Ble ikke hver dag denne uka, bedre lykke den kommende.
Her er de:
mandag 4. mars 2013
Her og nå
Det som er akkurat her og akkurat nå. Ikke alltid det letteste når fortiden henter deg inn i alle mulige og umulige sammenhenger. Men prøver å nyte alle de gode minuttene. Og ta vare på dem. Dette er målet mitt. og hva jeg jobber med.
Og heldig er jeg som har min kjære der, som hjelper meg og holder meg. Hvordan ville livet vært uten henne? Tanken er skremmende og mørk, så jeg trekker meg bort fra den. Og tenker så heldig jeg er.
Gått noen uker uten skriblerier fra oss. Men slik er det vel i perioder. Lettere å dele og skrive når ting er lyserosa og fint. Vanskeligere når verden ser grå, trist og mørk ut.