Du, jeg og alle sammen

Påsken er kommet til huset. uansett om man vil eller ikke. Er ikke klar for det.
I hodet mitt svirrer alle slike ting som jeg burde ha vasket huset, jeg burde ha tømt og ryddet loft, jeg burde ha ditt og burde ha ditt. Men er da ikke motløs av den grunn.
Hvem ser vel egentlig om jeg har et rent loft? eller hvor mye støv det er bak bøkene i bokhylla?

Akkurat nå sitter jeg på min kones og også min favoritt plass i stua. i godstolen foran peisen. Huset er stille. Ungene er hos pappane sine og jeg har akkurat nå verdens beste tid. Det er deilig å kjenne på den følelsen. Av å ikke måtte stresse for å rekke noe, måtte noe. Og oppe i senga sover verdens nydeligste. Føles deilig at hun endelig for noen timer søvn. Det har ikke akkurat vært overflod av det på henne i det siste.

Må bare melde om en liten glad sak jeg kommer over. Jon Henrik er ufør og likevel i full jobb. En betrygning for oss andre som har vær hjemme altforlenge. Jeg har fått min diagnose og har ikke tenkt til å la den stoppe meg. Kanskje jeg ikke kan gjøre det jeg er utdannet som. Men det betyr ikke at jeg er unyttig i samfunnet. Selv om jeg må gjøre ting i mitt tempo. Så stå på Jon Henrik. Du kan være en inspirasjon for mange av oss.