Videre...

Har i mange år dratt på smilebåndet av disse som setter seg ned og fordyper nesa i disse selvhjelpbøkene og lissom skal endre på livet sitt...
Og hvor har jeg havnet selv?
Joda trålende på nettet etter svar, tips fra venner og andre på bøker som burde leses....
De siste dagene har jeg rota rundt oppe i hodet mitt, skal jeg bare legge lokk på følsene, hvile og komme seg tilbake til hverdagen, eller skal jeg deale med det som kommer.
Å innrømme at man kanskje trenger en endring i livet og tankesettet er ikke det enkleste.
Jeg lever sammen med ei som har valgt å ta opp kampen. Og som hun kjemper. Det går opp og ned, takk og pris mer opp.
Så jeg vet dette er vanskelig, men jeg ser og ei som har det bedre. Flere jeg har pratet med sier som alle andre, det er tungt, dritt og heftig, men det blir bra.
Så valget mitt har falt på å deale med det som kommer. Kanskje trenger jeg litt lengre tid til å komme meg på bena igjen, men forhåpentligvis står jeg stødigere når jeg er der.
Målet mitt en vakker dag er ikke å holde hodet over vannet, men heller å få bena opp på land.
Det jeg har lest om til nå er sjef i eget liv om kognitiv terapi og stress om meditasjon, yoga og avspenningsteknikker.
Først nevnte hjelper meg endel i møte med kjæresten, andre og ikke minst meg selv og det rare hodet.  Et jammen mye rart man har klart å overbevise seg selv om.
Boka stress holder jeg på med og oppmerksomhets meditasjon. Spennende, men halo det er ikke bare bare gett.

Idag prøvde jeg for første gang å sette meg ned for å teste dette med oppmerksomhets meditasjon.
Gikk så der. Det å skulle stoppe opp, puste, la tankene komme og gå var ikke enkelt, men det går seg nok til.
Å bruke pusten aktivt i hverdagen når jeg kjenner at stresset tar meg, vet jeg funker.
Det å fokusere på å få pusten helt ned, og ikke nødvendigvis henge seg opp i alt anna på en gang men ta det litt og litt innover seg hjelper.

Får se om man får det til, og er spent på hva det vil bidra med i livet mitt. Håper jo på at det vil redusere stresset og kaoset i hodet.



Så var det bare å få skapt rom i hverdagen til å komme seg videre...