Mandag og ny uke

Det er mandag (skremmende) og jeg har krøpet til korset og innrømmet at det blir litt mye for meg for tiden. Jobben har fått vike noen dager. Et svakt håp om å få hjertet til å slå i normal tempo og skuldrene ned på et akseptabelt nivå.
Det å skulle innrømme for verden at nei, jeg klarte det ikke må nok være det værst tenkelige. Så jeg har sagt fra at nei jeg har det ikke bra, jeg takler ikke 5 unger (tenåringer og trass) syk kone, x-menn, hodet mitt og jobb. Og visse ting kan man vist ikke velge.
Hvordan kommer man seg gjennom noe slikt da?
Jeg har valgt å starte med peisen, kaffe og boka sjef i eget liv av Ingvard Wilhelmsen.
Lære litt om hva fruen er gjennom og garantert plukke opp noe lurt på veien selv.
Det er mye ro og trygghet i knitringen fra peisen, lukten av kaffen, Petrus som snorker og Ally som klør i potene etter å finne på noe pøbel (i det minste hvordan hun kan se søtest mulig ut slik at jeg lar henne ligge på fanget.)
Så får vi ta veien litt derfra.
Et av prosjektene min er å finne et lyspunkt å ta bilde av hverdag. De ligger på instagram, og samles her til helga.