Sorteringsleken...

 Med 7 mennesker i hus blir det litt klær, og en familie som er smått elendige på å sortere/brette løpende når det tas ned så hoper det seg opp med kurver med rent. 

For et par år siden fikk min kone med seg barna på sorteringsleken... 

Vi heller alt av klær i senga/sofaen. Setter frem en kurv til hvert soverom og sorterer. Det er lov å kaste klærne og se om man treffer kurven. 

Av alle ting synes ungene det er gøy og vi får gjort unna møkkajobben. 

Klærne legger ungene sammen selv og putter i sitt skap... 

Hauen til mammaene ligger fortsatt pent og pyntelig i stolen og blomsterer... 

En vakker dag kanskje vi finner en brettelek....

Et hjertesukk og savn

Noen dager er vel slik for alle.  Man skulle ønske man gjorde noe annet enn det som må, eller holder på med.  For min del er alle alternativ bedre enn hva jeg bør gjøre i dag.

Hvor er det pene været så en kan ta en tur i.
Eller bare ligge å kose seg i sola. Nyte en kaffe med sin kjære. Eller se barna leke sammen i varmen mens du selv nyter en is.
Siden jeg er litt opptatt med å pakke ned huset så får en kun nyte bildene av tidligere slike opplevelser. Og her deler jeg noen med dere.

Bilde er tatt i 2012

Min nydelige kone <3

Hele gjengen :)

Alene tur i telt. Det var en vidunderlig helg!

Nydelig vær hadde vi og

Endelig vinter og skisesong

Sist søndag kom vi oss ut i bakken med barna.
DNB bidro med åpen bakk og vi stilte som vi gjør hvert år.
Gautefall har vært valget vårt. Kort kjøreavstand og absolutt bra nok for barna.

Utrolig kjekt å få gratis heiskort i bakken. Spesielt når det er 5 barn og 1 voksen som skal ut.
Ungene koste seg maks.

13 åringen med noen venniner

 9åringen litt alene... de i klassen hans har ikke kjørt så mye og holdt seg i barnebakken. Han er flink på ski og i heis så for lov å kjøre litt hvor han vil. 

6 åringen lærte seg å svinge på egenhånd og slapp stå i sæla... Dvs alene i barnebakken med mammaenen heiende nederst. Ble flinkere og flinkere utover dagen. 

Sto i storebakken sammen med pappaen og. 

5åringen sto sine runder foran pappaen i sæla. koste seg maks!

Mistenker stygt at det ikke tar lang tid før sælaen egentlig er en unødvendighet her, men brukes kun for å roe ned fart...

Med voksende mage har jeg i år igjen måtte oppholde meg nedest i bakken. Grusomt kjedelig. 

I fjor hadde jeg nettopp tatt skruen. Året før sto jeg. 

Neste år skal jeg kjøre igjen. 

Gleder meg til å fare nedover bakken med ungene. 

Jeg er elendig å lære bort, men kan fint kjøre med de som pappaen har lært opp. 

Dette er han god på. Fatter ikke at han har tolmidigheten til å henge bak i sælaen, få de til å legge vekta riktig. 

Men det er som kona sier... Vi har hver våre ferdigheter... Dette er ikke min, det er hans bane. 

 Vi var heldige med nydelig vær, litt mye folk men fult levelig. 

De ble så fristet at det står en tur opp til Gautefall på tapetet for gutta denne helga og... 

Ettersom tøtta i huset gjorde sitt beste for å skrelle skinnet av storetåa si idag så blir vi jentene hjemme. 

 

Idag kom første kjøpet til fisken i hus og. Tøtta var første mann ut til å sitte i den.  

Ringslynge fra Storchen Wiece. 

Virker som om skulderen er god, og fargen er grei nok til å gå til det meste. 

Kunne tenkt meg litt mer liv i den... det kommer nok...

Helga er over...

Hektiske uker er over. 

Vi ser frem til ro og ikke minst høsteferie om vi bare kommer oss gjennom denne uka. 

Den har vært fylt med aktiviteter, prioriteringer og kos. 

Jeg satt meg mål om å trene 2 ganger og går tur idag. 

Etter noen angstanfall mot slutten av uka, masse pusting og mål om å komme seg gjennom ting er jeg helskinnet igjenom uka og klarte målene mine. 

Stolt! 

Idag har vært drømme dagen! 

Sove lenge, pakke sekken, gå noen hundre meter inn i skogen, lage middag på bål og nyte resten av kvelden i soafen med ungene. 

Denne skjønne skapningen redder meg fra mye stress!

mammakos

Ikke alt for mye liv i bålet idag. Ikke den perfekte plassen. 

Men definintivt de perfekte menneskene, og god mat. 

 

Lønningspils på fredag. 

Oppgaven var å bygge noe som ble høyest! Vi tok selvfølgelig oppgaven med storm og knuste de andre med våre 80cm!!

Høstferie

Å ha høstferie klinger i mine ører som idyll! Jeg ser for meg fjell og skog bugnende i høstfarger, varm kaffe og bål.

Søndag sendte jeg disse 3 ut for å gå til hytta, etter referatene å dømme har de hatt en herlig tur Og en perfekt start på ferien.

Jeg har vært så heldig å valgt å jobbe litt, men samtidig få nyte ferie sammen med familie på hytta og være hjemme Fordelen med at den er så nære. 

I går fikk jeg egenhendig æren av å pakke klær og alt av ting inn i bilen. Kan trygt si jeg savner 807'en. 

så nå er familien halv kaos trygt fremme klare for å nyte høsten.

Så gjenstår det å se om hytta innfrir forventningene...

Kanotur

I helga har speiderne ute hos oss vært på kanotur.
Ingen nedbør og fornøyde speidere. Mer kan vel ikke en leder ønske seg.
2 av våre gutter var med, den ene for første gang og koste seg.

Det er en prøvelse for litt vimsete unger og sitte i kano, og spesielt uten voksne som passer på en hele tiden. Man skal padle ganske riktig for å komme fremover i riktig retning og i nogenlunde tempo. De lærer. Som alltid er det noen som kjeder gørra av seg fordi andre er så trege... Men deilig for ledere som nyter sol og en lunketur på vannet.

Ungene har sovet i lavoer og kost seg. Jeg og kona nøt natten under et tre. Jammen ble det ikke skikkelig stjerneklart en eller anna gang.

Noen må jo bare snike seg til en liten lur... mens andre nyter utsikten.

Henrik har kjedet seg litt. Det er ikke alltid like greit å være med som lederbarn og ikke ha vennene sine der. Storebror fant raskt noen å henge med og trenger ikke alltid ha lillebror med.
Det er og måte på hvor lenge mammaene gidder og padle rundt på vannet for ingenting.

Der av han ble utfordret på å padle alene. Sikret med vest og at vi kommer og henter han hvis han ikke kommer seg inn til vann klarte vi å overtale han.

Her er det ingen bekymring. 8 år og padler alene. Han har skjønt at man overhode ikke trenger å bremse for å svinge på kanoen. En litt ekstra stolt mamma her. Hun knakk nemlig den koden for et par år siden. 

Her i området har kommunene kanoer til utlån for gud og hvermansen, og det er nok av vann å padle på.
Vil påstå at det er en aktivitet som passer for de fleste også.
Vi må nok se å få satt dette på aktivitetslista for familien. Mulig høstferien blir en slik mulighet!

Ut på tur alene...

Fru-skal-bare-litt-til har i dag vært på cachetur alene, og for første gange utenfor alfarvei.
Er ikke bare bare det!

I helga er jeg på hytta til naboen på Gautefall. Turen idag ble lagt opp til Mjåvatn og Reinsvatn.
Er imponert over hvor mange hytter det er her oppe, samt standarden på bilene...

Første gikk knall, humør og vilje er på topp! Været også.

Så kom vi hit!

Jada, hvor er veien? Den står på kartet... Etter en halvtime ga jeg opp å bushet meg frem i luftstrekkning. Fant veien etterhver og innser at den går nok opp til høyre på bildet. 

Takker A for sin tolmodighet og evne til å overhøre min sutring og jamring om ting som ikke funker, og hennes evne til å lære meg gps'en over telefon. 

Er veldig stolt at jeg har lær meg den! 

Fant 5 stykk ved å gå langs Mjåvatn. En herlig tur. Litt sol, litt regn og litt overskyet. 

Her er det fint å gå med ungene og. Ble god med badings på oss, nok kaffe og kos! 

Valgte å gå samme ruta tilbake for å ikke rote meg vekk, ikke gadd jeg å bushe så mye heller. 

Fru-skal-bare-litt-til fant ut at hvorfor ikke bare gå opp på til Reinsvatn, er jo bare 900m til neste cach.. Ble 2 km ekstra og et okla bein. Gikk greit og gå på resten og bare litt vondt nå. 

Ally må være super sliten, hun har løpt rundt som en (et-eller-anna) idag. Fått inn en god treningsøkt på henne og, merkelig hvor pent hun tusler bak meg når det er snop i handa. 

To ting jeg absolutt må huske til neste gang er bukse (uansett hvor overbevist jeg er om at shorts er best) og hansker. Det er praktisk når man må klatre i trær og ned noen skrenter fordi man ikke gidder gå rundt. 

En ting jeg er sjeleglad for er drikkesekken min. Takket være den har jeg fått i meg 3l på turen idag. Det jeg er lite imponert over er min evne til å høre på folk i butikken. Jeg var usikker på str på sekken når jeg kjøpte den. Hans konklusjon er at man skal jo ikke ha med mer enn ei matpakke og vannet på tur. EH feil. Kaffekopp eller termos, mat, hansker, genser, innser at ei lita førstehjelpspapkke burde med, bikkjesnop, gps, telefon, skrivesaker... 

Og A jeg har funnet mitt første julegaveønske. Et sånt supertynt håndkle. Det hadde vært kjekt og ha med seg når man finner det for godt å bade oppimellom. 

Jeg har virkelig fått trent hvilepulsen idag. 

Kveldsbad

Er man ikke våken og klar for stranda på morran får man ta det igjen på kvelden. Det er nydelig kveldssol. 

Vi har funnet det perfekte stedet. En gresslette, perfekt grunne for de som prøver lære å svømme, et sted og stupe for de som kan samt et sted for de som vil fiske. Virker som vihar lurt oss ned et sted hvor det stort sett er lokalbefolkningen som besøker. Ikke alt for mange mennesker.  Les: vi går ikke i kø ut i vannet. 

En perle med andre ord. 

Ferieliv

Ferien er i gang og vi har kommet oss på ferie.  Solen og varmen er nydelig.
Og værmeldingen lover varmere Vær og forsatt sol.  Alt tilrettelagt for en perfekt sommer

Prekestolen

Skriver et eget lite innlegg om Prekestolen.
Turen opp er beregnet til å ta to timer, og ned 1,5 time. Speiderne la opp til å bruke 5 timer.
Bamble speiderne brukte pinlig nøyaktig 5 timer.
Vi var folk fra 7 år opp til nesten 50. Gikk i et rolig tempo for å nyte turen.
Jeg angrer ikke på at mine på 4 og 5 ble igjen hjemme. Tror jeg hadde blitt en utfordring for både mor og barn.

Det er uten tvil tungt å gå opp, og jammen er det ikke tungt å gå ned. 

Det er for alt i verden en topp tur så skulle bare mangle. 

Man går jo i kø opp. Det er ca 150.000 som besøkende hvert år, de fleste i felles ferien. Og når leiren skal ha opp 1500 speidere om dagen så blir det jo litt antall. 

Platået rager 604 moh og er 25 x 25 m stort. 

Utsikten er upåklagelig. Å stå på platået er helt greit, inntil man beveger seg frem mot kanten. Vi speiderne fikk ikke lov, det sto en rad med vakter som passet på det. 

Men det å se fra hakket høyere var en fornøyelse. Da fikk man se prekestolen og nyte utsikten. 

Vi ble sluset en annen rute ned igjen. Veldig kjekt å slippe gå oppå alle andre, samt at personlig synes jeg det er bedre med rundturer enn med tur/retur.
En fantastisk tur som de fleste klarer. Med litt styrke i bena klarer man nok fint å bære en unge opp i sela også.
Det blir nok neste prosjekt, å få ungene opp.

Vi går strengt tatt fortsatt for å avlyse restene av 2013.
Jeg har kræsja bilen, ei anna kjærring har kjørt på bilen og denne uken toppet A med å få skrapa den opp skikkelig og! Riktig nok er det jeg som har gjort den største innsatsen altså!
Men selv om en rekke episoder gjør sitt beste for å trøkke oss ned i søla her så gjør vi en strålende innsats. Målet er ikke lenger hode over vann, vi skal helt opp på land og jammen tråkker vi oss ikke godt innover.
Det er deilig og kjenne.

Hittil denne uka har vi hatt noen nydelige dager sammen med barna.
Klatr/skli/hoppetårn greiene på Moheim er poppis, og jammen fikk de ikke badet seg litt. Mest stas for bikkjene tror jeg.

Det er noe av det beste med varmen, tempoet mitt senkes så innmari. Det nytes virkelig å ta med seg ungene på stranda, kunne bare sitte og se de leke og kose seg.

Skikkelig kamp dag i går.
2 av guttane, jammen heldige når de spilte på samme sted. Kjekt å kunne stå midt mellom banene og få med seg begge to samtidig. Det er en sjelden ting. Og når man har bare en bil, vi skal vel takke for at vi har en i det hele tatt, så blir det til at man må velge. kjipt nok.

2b prøver å snu pannekaker...

Jammen klarte han det nesten og. Den datt ikke i gulvet, ble bare krøllete!

Blåfjell - Ti-topper'n

Hanne og Monica inviterte til årets første ti-topper tur, da kan man ikke gjøre anna enn å henge seg på. Blåfjell var dagens mål.

Været hadde vi flaks med og et godt tur følge! 4 bikkjer, 7 voksne og 2 barn.

Vi valgte ruta fra Haguerød. 

Minstemann på 4 år tuslet i godt driv hele veien, så egner seg definitivt for familier med god tid og små barn. 

Nå er det fortsatt litt bløtt og pittelitt snø enda, med vanntette sko så går turen veldig greit. 

Vi brukte i underkant av 4 timer på hele turen opp og ned. Tok snarveien ned igjen. Hadde ikke valgt å gå snarveien opp med de minste, ned går det greit. 

Et lite tips er å følge med på de blåmerkene på vei oppover. Noen av oss klarte å tusle litt vekk fra stien, så lit bushing ble det som alltid. 

Å gå tur med Agnes betyr og geocaching. Det var to cacher, en på  vei opp og en på toppen som ble funnet. Minstemann var så heldig å få en skatt på veien. 

Det er fantastisk å tusle slik i skogen, dukke over trollskog fornemmelsene, se blåveisen, snuse inn lufta, drømme seg vekk! Ikke noe stress om å komme først opp til toppen. Kjenne sola stikke og at faktisk er varmt nok til å gå i t-skjorta. Høre gjørma slurpe under skoene. Flire godt av Hanne som temmelig høylytt erklærer at det er lov å le av de voksne som tryner. Hun hadde nesten noen ganger. 

Så gjenstår det bare 9 turer til! Kravet for å fullføre for ungene er 5. 

I går fikk de minste ta ut syklene sine. Skal man ha den ut må man vaske den og pumpe opp dekkene selv. 

Bare mammaen som slipper unna det fordi hun har en kjæreste som gjør slikt! Min står og klar og venter på å bli brukt! 

Idag er det kun tøtta som er her. Bare kos og jenteting. Biblioteket og pulverheksa, en tur i byen, litt data for så etterpå å lakke neglene. I byen var det litt ekstra idag, litt salg og Porsgrunn Janitsjar som hadde konsert.

Nå er lekeplassen tom, så tøtta endte med å leke på rommet sitt alene. Noe hun overhode ikke har vondt av. 

Det er merkelig og ha en unge om gangen. 

Jeg har jo opplevd å bare ha et barn, men man glemmer vist fort. Det er positive ting med å ha et og med flere. Hodet mitt klarer nok å finne flest positive med å ha flere da.

De minste har stort sett alltid en storebror og spørre om hjelp, alle blir sett av noen, og har noen å leke med.

De største lærer virkelig å bry seg og å hjelpe til. De minste lærer raskere av de og. 

Etter å ha prøvd å lære tøtta om musa på dataen kjenner jeg at tålmodigheten min har fått prøve seg. Tobias derimot fikk lært Sindre det på ganske så rask tid uten å flekke tenner en eneste gang. 

Henrik fikk prøve seg hjemme alene i vinterferien. Var det noe han ikke klarte var det tross alt bare å spørre storebror, og etter noen dager sammen med de klarte han en hel helt alene. 

Det er godt for mammahjertet å kunne slippe de, men samtidig ikke helt. 

Nå har vi de jo 50%, dvs anna hver uke. 

Hvis vi noen gang skulle være så heldig og få en liten en sammen vil vi jo oppleve å ha et alene barn og ha mange på en gang. Den tid den sorg. Nå nyter vi de 5 vi har. 

De har av forskjellige grunner ikke vært sammen med oss på en god stund nå, men til mandag kommer hele hurven hjem igjen! 

Jeg gruegleder meg! 

Hva synes dere? Et, to eller mange barn?

Vi innser vel at vi ender opp med en hel hurv, mine, dine, våres og andres.