Jeg har kræsja bilen, ei anna kjærring har kjørt på bilen og denne uken toppet A med å få skrapa den opp skikkelig og! Riktig nok er det jeg som har gjort den største innsatsen altså!
Men selv om en rekke episoder gjør sitt beste for å trøkke oss ned i søla her så gjør vi en strålende innsats. Målet er ikke lenger hode over vann, vi skal helt opp på land og jammen tråkker vi oss ikke godt innover.
Det er deilig og kjenne.
Hittil denne uka har vi hatt noen nydelige dager sammen med barna.
Klatr/skli/hoppetårn greiene på Moheim er poppis, og jammen fikk de ikke badet seg litt. Mest stas for bikkjene tror jeg.
Det er noe av det beste med varmen, tempoet mitt senkes så innmari. Det nytes virkelig å ta med seg ungene på stranda, kunne bare sitte og se de leke og kose seg.
Skikkelig kamp dag i går.
2 av guttane, jammen heldige når de spilte på samme sted. Kjekt å kunne stå midt mellom banene og få med seg begge to samtidig. Det er en sjelden ting. Og når man har bare en bil, vi skal vel takke for at vi har en i det hele tatt, så blir det til at man må velge. kjipt nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar