instinkt vs kognitiv utvikling

Et instinkt (av lat. instinctus, å handle fornuftig uten å egentlig vite hvorfor.) er et medfødt, nedarvet anlegg som er unikt for hver art og hjelper den til å utføre visse handlinger, som ubevisst tjener et eller flere bestemte formål for at den skal kunne overleve, for eksempel en medfødt drift (eksempelvis formere seg, markere seg m.m.) eller en naturlig tilbøyelighet til å gjøre en bestemt handling (eksempelvis predasjon, aggresjon, beskyttelsestrang m.m.). Adferdsbiologi (etologi) er læren om sammenhengen mellom: atferd, læring, instinkt og erfaring.

Både mennesker og ville dyr er avhengig av instinktene for å overleve. For eksempel er mange dyr avhengig av sin instinktive frykt for rovdyr, for å unngå å bli drept. Rovdyrene, på sin side, er avhengig av sitt jaktinstinkt og drapsinstinkt for å kunne spise. Man kan således hevde at instinktene utløser nødvendig handlinger for å kunne overleve. "http://no.wikipedia.org/wiki/Instinkt"

All logikk i meg forteller meg hvordan jeg skal være. Hvordan jeg skal handle. Hva som forventes av meg og hva jeg forventer av meg. Likevel sånn helt plutselig så skjer det noe. Logikken min vil ikke handle på instinkt men hele kroppen min gjør det likevel uten at jeg vil. Den handler og reagerer. Jeg blir bare som en statist i eget liv. Det er vondt, forferdelig En føler seg overkjørt som et fengsel i egen kropp. Redd for ens egne handlinger. Som en allergi mot en selv. Jeg jobber for å endre det. Men som sagt hjernen og kroppen min er totalt feil koblet. Hadde jeg vært en hund hadde jeg blitt avlivet som ustabil. Nå er det ikke slik at jeg på noen måte planlegger eller ønsker å oppsøke fare. Og det er ikke slik at jeg har tatt liv av noen, eller banket noen helseløse. Men jeg har tråkket over noen grenser. Slik som å holde noen fast når de ikke vil. Fordi de er redde. Mens jeg da er redd for å bli skadet. Egentlig er det en løgn. Jeg ønsker å bli skadet, men kroppen nekter meg! Og dermed blir alt bare galt. Akkurat nå skulle jeg så ønske jeg var en hund. For da ville jeg sluppet unna dette, og folk ville ha sluppet å forholde seg til meg.

(Forskrift om hunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forskrift om hunder ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 20. august 2004 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 

74 om hundehold (hundeloven) § 19 første ledd, jf. annet ledd og lov 10. februar1967 om behandlingsmåten i 

forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd første punktum. Forskriften ble fremmet av 

Justis- og politidepartementet og trådte i kraft med øyeblikkelig virkning etter fastsettelse.

Forskriften har seks paragrafer og omhandler (§ 1) forbud mot farlige hunder, (§ 2) dokumentasjonskrav, 

(§ 3) overgangsregler, (§ 4) rett til avliving, (§ 5) unntak fra regler i forvaltningsloven, og (§ 6) ikrafttredelse.

Fra samme dato som den nye forskriften trådte i kraft ble forskrift av 15. januar 2001 nr. 28 om forbud mot 

innførsel, hold og avl av farlige hunder opphevet.)