I går fikk de minste ta ut syklene sine. Skal man ha den ut må man vaske den og pumpe opp dekkene selv.
Bare mammaen som slipper unna det fordi hun har en kjæreste som gjør slikt! Min står og klar og venter på å bli brukt!
Idag er det kun tøtta som er her. Bare kos og jenteting. Biblioteket og pulverheksa, en tur i byen, litt data for så etterpå å lakke neglene. I byen var det litt ekstra idag, litt salg og Porsgrunn Janitsjar som hadde konsert.
Nå er lekeplassen tom, så tøtta endte med å leke på rommet sitt alene. Noe hun overhode ikke har vondt av.
Det er merkelig og ha en unge om gangen.
Jeg har jo opplevd å bare ha et barn, men man glemmer vist fort. Det er positive ting med å ha et og med flere. Hodet mitt klarer nok å finne flest positive med å ha flere da.
De minste har stort sett alltid en storebror og spørre om hjelp, alle blir sett av noen, og har noen å leke med.
De største lærer virkelig å bry seg og å hjelpe til. De minste lærer raskere av de og.
Etter å ha prøvd å lære tøtta om musa på dataen kjenner jeg at tålmodigheten min har fått prøve seg. Tobias derimot fikk lært Sindre det på ganske så rask tid uten å flekke tenner en eneste gang.
Henrik fikk prøve seg hjemme alene i vinterferien. Var det noe han ikke klarte var det tross alt bare å spørre storebror, og etter noen dager sammen med de klarte han en hel helt alene.
Det er godt for mammahjertet å kunne slippe de, men samtidig ikke helt.
Nå har vi de jo 50%, dvs anna hver uke.
Hvis vi noen gang skulle være så heldig og få en liten en sammen vil vi jo oppleve å ha et alene barn og ha mange på en gang. Den tid den sorg. Nå nyter vi de 5 vi har.
De har av forskjellige grunner ikke vært sammen med oss på en god stund nå, men til mandag kommer hele hurven hjem igjen!
Jeg gruegleder meg!
Hva synes dere? Et, to eller mange barn?
Vi innser vel at vi ender opp med en hel hurv, mine, dine, våres og andres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar