Drømmen er ikke lenger å få hodet over vannet, jeg drømmer om å dra hele kroppen opp på stranda, få tørke i sola. Bli god og varm og spasere helt vekk. Trygt og godt opp på gresset.
Ser håpet så vagt der borte, når man ser håpet langt borte da kjenner man at ting grumsete og ekkelt.
Føler meg litt som nøkken. Hodet glir sakte opp av vannet for så å dukke ned igjen....
Ser det er sol ute idag, kanskje prøve å ta med kaffekoppen ut i sola. Håper på å kjenne varmen stikke litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar