mandag 1. april 2013

Nei til Rosa blogging.

Jeg har vist havnet i den derre fella hvor alt jeg skriver er slik rosablogg type. ( smilefjes-blunkefjes) Så her tar jeg et lite oppgjør mot det og sier noe om hva som foregår i hodet mitt for tiden.

I dag er det første april, og jeg forventer en hel haug med spøker på min bekostning. Jeg er overhodet ikke god på det. Og ler nok ikke så lett av meg selv. Når andre har det moro på min bekostning. Det er stor forskjell på å drite seg ut med vilje, og at andre driter ut en. Så usikkerhets tilstanden min her i huset har i dag nådd en ny høyde. Nå skal det sies at Heidi ikke har drevet ap med meg. Hverken i år eller i fjor. Og jeg kan ikke huske når noen gjorde det sist, så det stikker ikke så dypt. Men tanken på det får meg til å freeke helt ut. Så til alle dere som kjenner meg. JEG ER VELDIG DÅRLIG PÅ Å TAKLE SLIK SPØK! Så var liksom det fastsatt og vedtatt.

En annen ting er ludo, jeg tror kanskje jeg herretetter skal mislike det litt. I går ble jeg da ikke slått en gang, men totalt tre ganger ble jeg nesegrust i ludo. Da mener jeg virkelig. Jeg fikk ikke en eneste av mine brikker inn på sikker sone før H hadde alle sine på plass. Noen har tydeligvis mere flaks enn andre. Er ikke verdens beste taper, men det går greit. Og er nok en bedre taper enn min bedre halvdel. *knise* Så hvorfor er det slik at at man klarer faktisk å tape tre ganger på rad i noe som egentlig bør være basert på ren lykketreff. Er det slik at noen er mer heldig enn andre. Og hvordan kan man snu det. For det heter seg jo at en er ens selv lykke smed. Og hva i helvete betyr egentlig det.

Når en først er i farta med alle rare ting som farer inn i hodet på en stakkar som meg. Å jada det var ironi. Vi har da blitt noen trofaste krike gjengere. Det er fare for om trenden forsetter at jeg i løpet av året har vært på like mange gudstjenester nå som gjennom hele min oppvekst. Og jeg som var medlem i metodist speideren og alt. Men altså i tros bekjennelsen står det klart. "jeg tror på en hellig almen kirke -" Hva betyr det? Betyr ikke det at det er en kirke for alle, for allmen?  I følge synonymordboka betyr allmen:  allmengyldig, altomfattende, for alle, generell, kosmisk, universell. Og likeherlig betyr det ikke det samme i kirken. For nei, jeg er vist ikke innenfor allmen der i gården. Prester kan nekte meg å gifte meg der. Noen vil til og med ikke vedkjenne seg meg eller folk som meg. Som om jeg er anderledes. Hva er anderledes på meg? Jeg har blod i årene, føtter, hår, fingre og tær. Jeg har en hjerme, organer og et hjerte. Like herlig. så er jeg totalt anderledes for enkelte av krikens folk. Rett og slett fordi jeg tørr og elske. Jeg tør å elske et menneske av samme kjønn som meg. Men jeg elsker henne slik Gud mente jeg skulle elske min neste. Så hvordan kan da kirkens folk dømme meg og nekte meg det? Hvor er de når de kaster den første stenen? De bør tenke seg nøye om. Ikke at jeg dømmer alle over en kam. Men jeg har til gode å høre om at flertallet av norges prester går god for homofilt ekteskap. 27.mars i år kunne vi lese om en lesbisk prest som går av i protest mot homofobe kirkeledere. Så ei heller for henne gjelder trosbekjennelsens ord. Den som leses klart og tydelig opp i enhver gudstjeneste. Kanskje det burde stått. i stedet for en hellig allmen kirke. En kirke for de, vi prester godtar. En kirke for de som passer våre tanker, våre normer, våre holdninger. For så alllmen kan jeg ikke se at den da er. Til og med ved ansettelser i den norske kirke blir de med homoseksualitet ofte til side satt. Burde det da ikke være slik at det på lik linje som at man ikke spør om religion, politisk ståsted og planlagt graviditet være noe som heter at man ikke har rett til å spørre om seksuell legning?
Jeg er kristen, og det vil jeg forsette med å være. Men min Gud elsker meg fordi jeg er et av hans under. Jeg i min tro og akkurat slik jeg er. Rett og slett fordi jeg elsker og fordi jeg tørr stå for det.
En annen ting er helsevesenet i Norge. OMG sier nå jeg. 22.juli 2011 kunne jeg gi blod. Og sykehuset var glade for det da. En tragisk hendelse rammet oss som menneske, nasjon og for en hel genrasjon av våre medborgere. Jeg sto da ikke oppført som noe annet enn hetro. Jeg har aldri tidligere hatt seriøse parrforhold til noen med samme kjønn som meg. og det var heller ingen som spurte. Det er ikke slik at man fyller ut dette over alt til enhver tid. Men nå kan jeg altså ikke det. Mitt blod er nå besudlet av noe som gjør det til at jeg ikke kan gi det bort til de som måtte trenge det. Jeg kan gi mine organer, for alt i verden. Om noe skulle skje så er nyre, hjerte, lever og alt det som gir mennesker liv noe jeg kan donere. Men å gi noen litt blod. Å nei du, det går ikke. Fordi jeg er bifil. Jeg er gift med ei dame. Hva tror folk? at det er smittsomt? at det er en vanvittig sykdom som en kan bli kurret for? Så jeg rister på hodet. Tenker at verden er veldig rar, dobbelt moralistisk og enfoldig. Er det rart det blir krig i verden.

Så jeg skal ta med meg strikketøyet mitt. Gå ut til hun som elsker meg akkurat slik jeg er. For alt jeg er slik jeg har blitt skapt. På den måten jeg tror Gud mente. Leve livet, nyte dagen og føle at akkurat jeg er velsignet med ekte kjærlighet ikke alle forunt. God 2.påskedag til dere alle











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar