Hagen - under utbedring

Når jeg flyttet inn med A var hagen anlagt med basseng,en kulp, store blomsterbedd og grustier. De som kjenner meg vet at det lite kompatibelt! Jeep det er pent å se på når noen vedlikeholder det,  noe jeg ikke gjør. Og hvertfall ikke når jeg ikke aner hvilke blomster det er snakk om en gang. 

Her, innen august er over, blir det platting over bassenget. Grillen i hjørnet får leve. Det blir nok og et utekjøkken der. Gleder meg.

Trampolina skal få stå der i sommer, men settes et anna sted til neste år.

De buskevekstene rundt trampolina skal vekk. 

Der trampolina nå står er det mulig tørkestativet kommer opp.

Lurer litt på om det treet må bøte med livet.

Her var det et evendelig kaos med forvokste blomster jeg aldri fikk kontroll over. Skulle ønske jeg hadde sett det når det var under kontroll en gang. 

Neste år kan vi sette opp telt til ungene, spille kubb, sole oss og nyte plen. I hjørnet tenker jeg det blir et lite rosebedd. Å plukke roser fra eget bedd må til. 

Ellers må hekken snubbes med hvertfall 1 meter. Hvis noen ønsker å bidra så meld dere gjerne! 

Prekestolen

Skriver et eget lite innlegg om Prekestolen.
Turen opp er beregnet til å ta to timer, og ned 1,5 time. Speiderne la opp til å bruke 5 timer.
Bamble speiderne brukte pinlig nøyaktig 5 timer.
Vi var folk fra 7 år opp til nesten 50. Gikk i et rolig tempo for å nyte turen.
Jeg angrer ikke på at mine på 4 og 5 ble igjen hjemme. Tror jeg hadde blitt en utfordring for både mor og barn.

Det er uten tvil tungt å gå opp, og jammen er det ikke tungt å gå ned. 

Det er for alt i verden en topp tur så skulle bare mangle. 

Man går jo i kø opp. Det er ca 150.000 som besøkende hvert år, de fleste i felles ferien. Og når leiren skal ha opp 1500 speidere om dagen så blir det jo litt antall. 

Platået rager 604 moh og er 25 x 25 m stort. 

Utsikten er upåklagelig. Å stå på platået er helt greit, inntil man beveger seg frem mot kanten. Vi speiderne fikk ikke lov, det sto en rad med vakter som passet på det. 

Men det å se fra hakket høyere var en fornøyelse. Da fikk man se prekestolen og nyte utsikten. 

Vi ble sluset en annen rute ned igjen. Veldig kjekt å slippe gå oppå alle andre, samt at personlig synes jeg det er bedre med rundturer enn med tur/retur.
En fantastisk tur som de fleste klarer. Med litt styrke i bena klarer man nok fint å bære en unge opp i sela også.
Det blir nok neste prosjekt, å få ungene opp.

Ganske imponerende - Stavanger 2013

Er over! Stavanger 2013 har vært en rolig og avslappende leir.
Det har vært en fantastisk uke! Unger og ledere har oppført seg, etter min mening, alt for pent.
Ikke en eneste vannkrig! Ikke noen pøbelstreker. Det værste som skjedde var vel at mine to jenter snek seg ut den siste natta og surra rundt!

De overlevde haiken alle sammen.
Speiderne, bortsett fra peffen, lot mobilen bli igjen i leiren og la ut på 1mil lang haik!
Det gikk strålende.
De har så vanvittig godt av å klare seg ute i skogen alene. Å jeg vil ikke si at det er den største utfordringen de får. Et kart som er godt merket og kompass. De skal klare og komme seg fra A til B på 25 timer. De får med godt med mat, og mange gode ord. Jada det klarte de. Litt komplikasjoner med noen som nekter å gå, eller andre rariteter.
Jeg er ikke for foreldre som oppdrar såkalte bomullsbarn. Ref diskusjonen som har versert i vg og på leiren.
De får jammen lære seg bruk av kniv, sag og øks. De må lære kompass og klare seg ute i skogen uten min hjelp.
De to eldste speiderjentene mine som starter i 10. klasse nå har fått i oppdrag og organisere og planlegge leir for seg, meg og en bunsj andre til neste år. Jeg skal bare være med som den ansvarlige personen over 18.

Prekestolen masjet vi opp og. Og som gode telemarkinger vi er så gikk vi pinlig nøyaktid på angitt tid. 2 timer opp, og masse kos.
Det å skulle pese seg opp der, med x antall unger bak seg er ikke bare bare. Det er relativt mange turister som går opp daglig, samt de 1500 speiderne.
Utsikten er fabelaktig. Er sjeleglad det ikke gikk ann å gå helt ut på kanten. Nervene min slet nok som de gjorde.
Vi var så heldige at vi hadde knall sol og omtrent vindstille.
I leiren var det nok litt anderledes. Lavoen til oss damelederne tok seg vist en liten flytur. Godt vi praktiserte ryddighet.

Jentene har vært fornøyd med konsert av LidoLido, og fler jeg ikke husker navnet på. Her skjønner jeg at jeg nok har blitt litt eldre. 

En av nyhetene av året var trådløst internett og vannklosett. 

Som jeg skrev på fb 

Det å skulle gå på do i ført ullklær, bukse, speiderskjorte, ulljakke og leirbålskappe byr på utfordringer sånn på nattestider! I mitt tapre forsøk innser jeg at de frustrasjoner jeg en dag for ca 9 år siden hadde med brudekjolen Gjøres til skamme! Her trer jeg meg inn på en trang do (for de som ikke er speidere så har dere kjennskap til festivaldoer) med mengder og flagrende klær! Enda godt det er nytt av året med vannklosett! Natta og nyt doen med minimalt å passe på der hjemme!

Når det gjelder det trådløsenettet og mobilbruk er jeg både for og mot. 

Leirkomiten kommenterer at det funket bra.  Joda, det er kjekt at speiderne kan dele bilder og reklamere for det de driver med. Synes vel helt ærlig at foreldrene ikke trenger å vite nøyaktig hva de driver med eller hvordan ting har seg før de kommer hjem. 

Vil de se leiravslutningen er det faktisk en mulighet å være tilstede. 

Det krever mye av en på 10-12 år å ikke skulle ringe hjem til mamma for å klage på noe som går galt. Det å heller skulle forholde seg til en leder som en ser en gang i uka er uvant. 

Det er en del som kan gå galt og forverres i det ungen ringer hjem og forteller et eller anna som foreldrene hjemme ikke kan fikse opp i. Og vi ledere blir nødt til å megle og roe ned hysteriske foreldre i stede for å konsentrere oss om ungen som er der! 

Internett tommel opp, mobil tommel ned er vel min konklusjon. Ser at de to ikke helt går hånd i hanske. 

Jeg sitter igjen etter en uke på leir med god oppelverlser fra ungene, jeg har to egne barn som gleder seg til speidern starter til høsten. Jeg gleder meg til å bli aktiv leder igjen. Selv om det måtte bli i NSF sin regi og ikke KM. Men det er bedre med noe speiding selv om det er i feil forbund. 

En sliten leder/mamma og en fornøyd gutt. (Du kan skimte nsf skjorta her)

Fritidsparken

Når vær og temperatur ikke vil tro det er sommer er det veldig greit med badeland.
Tre litt mindre og ei stor Hadde noen fine timer

Sommeren er her

Det er første virkelige ferie uke for ungene, to er på ferie hos sin far og de tre andre er her. Henrik er på fotballskole til stor stas, med kompisene fra laget. De to andre nyter dager i barnehagen som blir kortere og kortere. Mens vi voksene sløver i sola og vaser rundt. Ja i dag har undertegnende såvist klart å få opp meste parten av trampolina også. Så nå blir det bra og morro her.
Gleder meg stort til å ha alle her hjemme og bare nyte at det er fri. Ikke noe stress. Ikke noe å rekke...bare kose oss.
God sommer

Reddhare/feiging

Man sier det ene er lettere enn det andre.  Hva når  tilgivelse er vanskelig og spørre er umulig. .
Hva da?
Så tilgi meg..... for alt jeg ikke klarer/tørr  si noe om.  For ord stokker seg  den nye stien er ukjent og skummel. 

Familietanker

I disse dager går samtalen rundt familie og mulighet til å velge de vekk her i huset.
Barn som er irritert/sinte/leie/frusterte på oss voksne eller på søsken som ønsker å velge de vekk.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at de få tingene man ikke kan velge her i verden er foreldre og søsken.

En sannhet med modifikasjoner. De to eldste har fått en som gjerne vil være ekstra mamma, meg kan de fint velge vekk som mamma. Siden mammaen deres har valgt meg som livspartner har de ikke et reelt valg, de må forholde seg til meg.
Når de blir voksne kan de velge ikke opprettholde kontakten med foreldre eller søsken, men de kan jo aldri velge de helt vekk. De vil fortsatt være bror/søster/datter/sønn. De velger bare selv hvordan forholdet skal være.
I andre enden hører jeg et par gutter som er lykkelige. De har hørt om barn som ikke har mammaer eller pappaer og konkluderer med at de er heldige, de har nemlig en ekstra mamma. Kanskje en vakker dag får de enda en mamma. De har gitt opp håpet om en ekstra pappa. Og kunne telle 2 mammaer og 1 pappa er vist lykke.

Skulle ønske jeg kunne klart å videreformidle hvor heldige de er som har søsken.
Søsken som er i samme situasjon som de selv er, noen de kan prate med om hvor håpløse vi voksne er, alltids en å leke med og i fremtiden alltids en eller anna å lene seg på.

Noen av de har fått erfare at venner kommer og går. Kanskje er man heldig og finner en som blir der for evig, men det er bare noe man kan håpe på.

Er sjeleglad vi har klart å spleise to familier så godt som vi har.
Det er godt å se unger som bare må ha klem av brodern/søstern, selv om det er blitt kleint med oss voksne eller de er sure på oss av en grunn.
Håper de holder på dette i evigheten og ikke velger de vekk når de er voksne.