lørdag 24. januar 2015

En frisk fisk!

I går var det på tide med ordinær ultralyd.
En frisk fisk viste seg i magen. 4 hjertekammer, helt hodet, lårben på plass og noe manglende mellom bena... What?
Jeg er helt sikker på at det er gutt! Og jeg mener helt sikker.
Gynekologen var helt sikker i sin sak, men som hun sier hun krangler ikke med hva mor er sikker på.
Så ta det som det kommer.
Så kanskje er det ei jente vi venter!

Uansett gleder vi oss. En frisk liten baby ligger i magen og godgjør seg.
Termin er satt til 20. juni.
Siden alt viser seg å være helt anderledes enn tidligere så får man bare smøre seg med tolmodighet, vente å se.


torsdag 22. januar 2015

Endelig vinter og skisesong

Sist søndag kom vi oss ut i bakken med barna.
DNB bidro med åpen bakk og vi stilte som vi gjør hvert år.
Gautefall har vært valget vårt. Kort kjøreavstand og absolutt bra nok for barna.

Utrolig kjekt å få gratis heiskort i bakken. Spesielt når det er 5 barn og 1 voksen som skal ut.
Ungene koste seg maks.

13 åringen med noen venniner

 9åringen litt alene... de i klassen hans har ikke kjørt så mye og holdt seg i barnebakken. Han er flink på ski og i heis så for lov å kjøre litt hvor han vil. 


6 åringen lærte seg å svinge på egenhånd og slapp stå i sæla... Dvs alene i barnebakken med mammaenen heiende nederst. Ble flinkere og flinkere utover dagen. 
Sto i storebakken sammen med pappaen og. 




5åringen sto sine runder foran pappaen i sæla. koste seg maks!
Mistenker stygt at det ikke tar lang tid før sælaen egentlig er en unødvendighet her, men brukes kun for å roe ned fart...


Med voksende mage har jeg i år igjen måtte oppholde meg nedest i bakken. Grusomt kjedelig. 
I fjor hadde jeg nettopp tatt skruen. Året før sto jeg. 
Neste år skal jeg kjøre igjen. 
Gleder meg til å fare nedover bakken med ungene. 
Jeg er elendig å lære bort, men kan fint kjøre med de som pappaen har lært opp. 
Dette er han god på. Fatter ikke at han har tolmidigheten til å henge bak i sælaen, få de til å legge vekta riktig. 
Men det er som kona sier... Vi har hver våre ferdigheter... Dette er ikke min, det er hans bane. 
 Vi var heldige med nydelig vær, litt mye folk men fult levelig. 

De ble så fristet at det står en tur opp til Gautefall på tapetet for gutta denne helga og... 
Ettersom tøtta i huset gjorde sitt beste for å skrelle skinnet av storetåa si idag så blir vi jentene hjemme. 






Idag kom første kjøpet til fisken i hus og. Tøtta var første mann ut til å sitte i den.  
Ringslynge fra Storchen Wiece. 
Virker som om skulderen er god, og fargen er grei nok til å gå til det meste. 
Kunne tenkt meg litt mer liv i den... det kommer nok...

fredag 16. januar 2015

I det man tusler inn på jobb, tenker shit.. hva har jeg på meg? Oppdager at joda, har klart å få på meg greie klær. Husket å ta av tøfler for å sette på joggesko. Finner månen på himmelen og nyter synet av et nakent tre mot en blå klar bakgrunn... og innser at joda alt dette styret om morra. Det å få 5 barn ut av senger, få på de rene klær og få de på skolen.. Luftet de 2 hundene og gitt de mat. Husket å kle seg selv og komme seg ut døra. Dette gjør meg lykkelig.
Å kunne ha tid til noen ekstra minutter når tøtta leveres i barnehagen med tårer i øynene og helst vil kose.
Sitte i bilen og se et par lykkelige brødre tusle mot skolen.
Kjegle litt med 15åringen som deff mener at jeg kan kjøre han den ene kilometeren han har til skolen, de andre kan ta buss.
Laaangt bedre enn det stresset med det regnskapet som ingen gidder å lese engang.

Me ja. det er kjekt å komme på jobb og.
En hyggelig mann som venter litt ekstra i døra for å holde den åpen for meg. Tankene som ruller... har jeg husket å gre håret? Inne i heisen, jada... ser helt normal ut. Litt handleposer under øynene og klær som vitner om småbarnsmor har jeg... men hva så?

Vel oppe på kontoret venter en skikkelig bamseklem fra en herlig distrikstleder og når jeg husker det en te kopp...
Voksne samtaler som kanskje ikke innebærer jammenatte....

Ha en flott dag! Det har jeg.

torsdag 1. januar 2015

Jula 2014

I år var det vår tur til å ha barna på julaften. 
Bilen ble pakket til randen med 2 voksne,  3 barn,  2 hunder og klær til 7.
Gavene kom etter med Terje.  
Julen ble feiret hjemme hos min mamma. De 2 eldste guttene kom med tog på søndagen. 

Litt ekstra stas å gå en tur i skogen for å finne juletre. Et gult et stort og et enda større ble dratt med hjem. 
Dagen startet med friske-10 og alt litt utsatt. 
Ingen bålkos og gløgg som tenkt. Heller lefse og varmt i stua på ettermiddagen.  





Kjærring og unger sendt på siste gaveshopping kunne vi kose oss ute i snøen med aking og sol. Vanvittig deilig med dagslys. Sjelden vare. 




Jeg trakk vel loddet som julas mannfolk. Julegaven til fruen kjøpt inn i 5 tida på lillejulaften.  Ikke mitt stoltestes øyeblikk. Ei heller da vi gikk oss vekk på senteret på Jessheim.... 
Lite kan vel jeg for at de bøttene på nettbutikken ikke kan telle riktig og jeg må ut å handle.  

Julaften og ungene setter ut nissegrøt. 



Bordet er dekket og middagen klar. 
Imponert over hvor rolige ungene var,  de hadde all verdens av tid.  
Lite visste jeg om kaoset senere.


Av ymse årsaker valgte vi ikke det største treet... fornøyd ble jeg hvertfall.
Det gule ble levert niesa sent lillejulaften. Håper det ikke ble for ille med den lilla pynten hun skulle ha.  Skulle gjerne sett bilde. ?.


Noen erfaringer rikere er jeg..... 
Vanvittig deilig med stort hus og en hel leilighet der ungene kan herje når gradestokken bestemmer seg for å krype ned mot - 20! 
Jul med mine-dine-x'er-foreldre er og blir en utfordring, men og veldig koselig.  
Vi har alle våre meninger.  
Står fortsatt for at julegaver hører julaften til. Ikke alle andre dager.
Man trenger ikke vakre ned hele huset.  Gjør det som må tas og ha en rolig jul.  

Nå nytes siste rest.... jula er ikke over før om mange dager.... 
GOD JUL!!

tirsdag 2. desember 2014

Gang kaos med votter og luer


Du kommer sliten å trøtt hjem fra jobb. Men inn døra kommer du ikke. Du blir møtt av et berg med dresser, sko og luer. Frustrert over kaoset og en smule amper roper du ned de håpefulle. Hva filleren er det dere tenker med. Det går jo ikke an å komme inn døra uten å vasse i klær. Du får kun oppgitte miner tilbake med det er ikke plass og hvor skal jeg legge hva. Da kommer min kjære og vakre kone på noe lurt. Hva om de hadde vær sin pose på knaggen sin til å legge votter og luer.
Men fra tanke til handling er gjerne noen måneders bearbeiding her i huset. 

Og ikke tror jeg at vi er den eneste familien med kaos i gangen.

Spesielt på denne årstiden. Alle ungene har sine hansker, votter, luer og skjerf. For dere som har en romslig gang med plass til kommode eller lignende. Heldige dere. I vår gang er det ikke plass til at alle skal kle seg samtidig.
Nede i kjelleren har ungene hver sin boks med slikt ekstra tøy. Men det er tungvindt å måtte gå opp og ned med det. løsningen til ungene har vært å slippe det løs i gangen. Med påfølgende mer kaos og grå hår hos mor. For hvor er votten og lua blitt av når en skal kle på seg. Derfor har denne mammaen her sydd noen poser slik at de kan ha vær sin på knaggen. Klar til å ta i mot luer og buffer. Stoffet er noe vi hadde liggende. Det er en gammel olabukse med her og. For dere som kjenner igjen den ene posen. Ja den er kjøpt på Søstrene Grene. Men da var mor her lei symaskin og nåler som knakk. 
Så da er det vel lov å håpe at det havner i posene sine. Og at belegget i gangen får litt luft gjennom vinteren.

fredag 28. november 2014

GTK-anfall (Generaliserte toniske-kloniske anfall / krampeanfall)

Lite er så skremmende og tar pusten fra som når ens elskede barn blir alvorlig syk.
Vår ene sønn har blant annet eplepsi. Og i går hadde han et gran mal anfall. Lillebror var alene med han. Og syntes det var skremmende.  Luftveier borte og et barn som blir blåere og blåere. Så kort tid fra hjem til eksens bosted er ikke gjort noen gang Før. Glad 113 fikset evt bøter. For her var ingen trafikk regler hellig.

Kjenner kroppen bare reagerer. Sjekker luftveier. Ta tunge vekk. Stabilt sideleie.  Stabilisere. Og blåse. Kom igjen gutten min.  Pust. Ved siden av meg er tobias hysterisk. Ringe 113. Og to ambulanser kommer farende. Ingen tid å miste.  Og hjemme har jeg en gravid kone som ikke vet alt hva som skjer.  Hodet mitt klarer så vidt å tenke " jeg skulle hatt henne her "
X kommer og jeg må jage vekk. Han kan ikke stå i veien nå.  Han må ta seg av 13åringen. Minsten blir kjørt til min kone og hans andre mamma.  Han vil det.  Opp på sykehuset. Heldigvis var puls og pust stabilt når de dro. Hodet er ikke klart.
Betale for parkering når barnet er alvorlig sykt.  Har de blitt tullete på det sykehuset.  Det er ikke små penger til parkeringsautomaten du tenker på når du slenger fra deg bilen.  Iført x'ns for store  Olabukse og gule crocks. Rett og slett fordi pysjbuksa du dro til x'n i ikke egner seg for pårørende på intensiven.
Men det skal man visst.
Vel inne på sykehuset er det små kaos med leger. Overleger. Sykepleiere anestesi leger. Barneleger og andre profesjoner. Sebastian får dem beste behandling. Pappan blir der på natta og fjær jeg drar våkner ham til liv og babler noen ord med meg.
I dag er han skrevet ut.  Og virker som den ungen han er Men ee slitsomt og skummelt døgn har det Vært

mandag 29. september 2014

Bursdagskake

Sist uke fikk vi spørsmål om å lage kake til Stian, god venn og nabo, sin 40 års feiring. 
Selvfølgelig gjør vi det! 
Tror nok det var med litt tvil han spurte. Snakker nok reddsel for hva slags kake som kunne dukke opp. Men når vi får beskjed om å holde oss unna puppe/rumpekaker og det som evt måtte ligne så gjør vi jo det. 

Resultatet ble dette 


Mannen er over snittet glad i øl. 
Dette var det pinteres kom opp med som et alternativ når søket er kake og øl. 
Enkel og lage er det og. 2 doble langepanner med sjokoladekake er brukt. 
2 kg smør og 4pg med melis. 
Det hold i gode baner til 30-40 gjester. 

Utfra antall klemmer og god ord tror jeg og bursdagsbarnet ble fornøyd. 
Og vi er grisestolte over resultatet!