Ludo vinner

To ganger på rad har jeg nå blitt grusa i ludo. Og som dere kan se er min kone svært fornøyd.  Men jeg får da prøve ta min revansje. ..

1.påskedag

I dag har vi vært i kirken en tur. Det er noe eget med å tusle dit på søndagen. Både fordi vi kommer oss ut av senga, men også den roen det gir.

Ellers går vel dagen i dag med til sløving, føler for å strekke meg ut på sofaen og bare sløve. Men samtidig er det så mye jeg skulle ha gjort. Har bare ikke helt ork og energi til å starte med det enda. Ting er bedre, men det betyr ikke at alt er 100%. Og det merkes på fra tid til annen. I går var jeg totalt fraværende, og litt småsløv i dag og. Det er liksom ikke noe, og likevel alt. Og jeg vet at madammen ikke har det toppers hun heller. Men vi nyter da dagene, det er sol ute og våren er virkelig på vei. Så kanskje jeg kommer meg til hektene og får en energi boost i løpet av ettermidagen. Vi stilte jo klokka i går. så en sikkelig vårtegn er det jo.

Egentlig skulle vi ha gjort litt andre ting denne helgen, men ikke alle gjør som de sier eller skal. Ikke noe vi kan gjøre med det. Men det er litt utmattende at folk er slik.

Og i morgen er det 1.April Noen som har tips for pek?

Kopper

Her en dag fikk jeg innfallet at jeg ville ha kopper med rosa flekker på. Idag gikk vi til innkjøp av kopper,  maling og tusjer.... Ingen rosa flekker, men er fornøyd med mine kopper.  A er dypt konsentrert og prøver lage en til meg, tror ikke hun blir riktig fornøyd. 

Påskeaften

En deilig middag med min kjære.  Selv om vi kun er oss to har vi laget oss en god middag.

Kvelden utover det ble nytt med noe temmelig hjernedøvt på tv. Men det virker det også

Påskeferie uten barn

Påsken i år er vi uten barn, det gjør oss litt mindre avhengig av å legge planer. Ønsker vi en dag på sofaen gjør man det.
Vi har spilt billijard, bowling, vært på kafé i Tønsberg og på slottsfjellet, en dag foran TV med selvkomponert spørsmålspill, en dag på verandaen hjemme i sola, en dag med Sverige og nå en dag i solveggen på hytta med avisenes påskequiz. En perfekt påske etter mitt mål.
Og den forsetter i samme stil.

Savner barna gjør man jo, men glir inn i en tilstand hvor det er greit. Så dukker savnet opp litt ekstra og man setter kaffen halvveis i vrangstrupen når far lykkelig forteller at joda alle de 3 søte små kiter oppe på fjellet. Far hadde tryna på ski så stanget å pulken knakk i går. Det var lappet samme og ellers alt fint og flott der i gården.
Så tankene til mora får heller gli over på alle bloggene med de perfekte stuene og alle familiene som storkoser seg rundt om, mens hun jobber med sine egne ting om at ikke alt trenger å være så forbanna perfekt og a4.

God påske og nyt påskeeggene.

Ps jeg fikk visst mitt idag.... men håper på et anna lander mot slutten.... ;)

Videre...

Har i mange år dratt på smilebåndet av disse som setter seg ned og fordyper nesa i disse selvhjelpbøkene og lissom skal endre på livet sitt...
Og hvor har jeg havnet selv?
Joda trålende på nettet etter svar, tips fra venner og andre på bøker som burde leses....
De siste dagene har jeg rota rundt oppe i hodet mitt, skal jeg bare legge lokk på følsene, hvile og komme seg tilbake til hverdagen, eller skal jeg deale med det som kommer.
Å innrømme at man kanskje trenger en endring i livet og tankesettet er ikke det enkleste.
Jeg lever sammen med ei som har valgt å ta opp kampen. Og som hun kjemper. Det går opp og ned, takk og pris mer opp.
Så jeg vet dette er vanskelig, men jeg ser og ei som har det bedre. Flere jeg har pratet med sier som alle andre, det er tungt, dritt og heftig, men det blir bra.
Så valget mitt har falt på å deale med det som kommer. Kanskje trenger jeg litt lengre tid til å komme meg på bena igjen, men forhåpentligvis står jeg stødigere når jeg er der.
Målet mitt en vakker dag er ikke å holde hodet over vannet, men heller å få bena opp på land.
Det jeg har lest om til nå er sjef i eget liv om kognitiv terapi og stress om meditasjon, yoga og avspenningsteknikker.
Først nevnte hjelper meg endel i møte med kjæresten, andre og ikke minst meg selv og det rare hodet.  Et jammen mye rart man har klart å overbevise seg selv om.
Boka stress holder jeg på med og oppmerksomhets meditasjon. Spennende, men halo det er ikke bare bare gett.

Idag prøvde jeg for første gang å sette meg ned for å teste dette med oppmerksomhets meditasjon.
Gikk så der. Det å skulle stoppe opp, puste, la tankene komme og gå var ikke enkelt, men det går seg nok til.
Å bruke pusten aktivt i hverdagen når jeg kjenner at stresset tar meg, vet jeg funker.
Det å fokusere på å få pusten helt ned, og ikke nødvendigvis henge seg opp i alt anna på en gang men ta det litt og litt innover seg hjelper.

Får se om man får det til, og er spent på hva det vil bidra med i livet mitt. Håper jo på at det vil redusere stresset og kaoset i hodet.



Så var det bare å få skapt rom i hverdagen til å komme seg videre...

Påsken er kommet til huset. uansett om man vil eller ikke. Er ikke klar for det.
I hodet mitt svirrer alle slike ting som jeg burde ha vasket huset, jeg burde ha tømt og ryddet loft, jeg burde ha ditt og burde ha ditt. Men er da ikke motløs av den grunn.
Hvem ser vel egentlig om jeg har et rent loft? eller hvor mye støv det er bak bøkene i bokhylla?

Akkurat nå sitter jeg på min kones og også min favoritt plass i stua. i godstolen foran peisen. Huset er stille. Ungene er hos pappane sine og jeg har akkurat nå verdens beste tid. Det er deilig å kjenne på den følelsen. Av å ikke måtte stresse for å rekke noe, måtte noe. Og oppe i senga sover verdens nydeligste. Føles deilig at hun endelig for noen timer søvn. Det har ikke akkurat vært overflod av det på henne i det siste.

Må bare melde om en liten glad sak jeg kommer over. Jon Henrik er ufør og likevel i full jobb. En betrygning for oss andre som har vær hjemme altforlenge. Jeg har fått min diagnose og har ikke tenkt til å la den stoppe meg. Kanskje jeg ikke kan gjøre det jeg er utdannet som. Men det betyr ikke at jeg er unyttig i samfunnet. Selv om jeg må gjøre ting i mitt tempo. Så stå på Jon Henrik. Du kan være en inspirasjon for mange av oss.