Dette var en fantastisk helg. Været var som seg hør og bør pent. Og ferden gikk til en perle av et sted ved Svanstul i Skien. En biltur på 45 min fra der vi bor til det totale ødemark med den ro og frihet det fører med seg.
Fredagen ankom vi Svanstul, GPS ble slått på og vi peilet oss inn mot en holme i nærheten. Maks 500 meter å gå fra nærmeste parkeringsplass. ikke det at vi var lure nok til å parkere der. Eller å gå riktig vei første gang. Men en tur har da aldri skadet noen. Med to veldig tunge sekker la vi i vei. Her skulle ødemarken nytes til til fred, ro og kjæreste tid. Ingen skulle forstyrre oss. <3. En cach ble behørig tatt på veien og vi fikk bushet oss frem til vår lille perle. Så kom spørsmålet, slå opp leier eller bade først? varme som vi var kastet vi klærne av oss og vandret mot egnet badeplass, eller kanskje på andre siden..eller hva med her..Og innen vi fant ut hvor best mulig badeplass kunne være syntes vi i grunn at vannet var for kaldt.
På igjen med fillene, teltet må på plass. Ikke akkurat det flateste området å slå opp et telt, men vi fant da noe som dugde for våre to døgn i frihet.
To fornøyde fruer vandret så ned til vannet igjen hvor hjemmelaget hamburger skulle grilles med dertil egnet tilbehør. Kokken hadde sørget for enorme mengder mat som vanlig så her skulle ingen gå sultne. Til og med bade-engel hunden Caro fikk sin egen porsjon, bortskjemte rakker.
Lørdagen startet med en deilig frokost hvor kokken oppdaget at man hadde jo glemt pannekakerøra. :( ikke bra. Men brød og pålegg kom godt med. Deretter flyttet vi oss ut i solen for å nyte dens lunefulle varme og en god bok. Jeg rakk til og med en dukkert som var i grunn i det kaldeste laget. Før middagen kom på bordet. Ikke verst med kjøtt, poteter, saus og grønnsaker når man er på tur i ingenmannsland. Før en leksjon i fisking. Men fisken lot vist vente på seg. Den skjønte nok at det var noen superfiskere som var ankommet. For der det vaket som besatt på fredag var det stille som en østers lørdag. Men vi er ikke de som gir oss. og etter en veldig lang stund fikk vi da noe som så ut som en fisk, luktet som en fisk. Men var av mikroskopisk størrelse. Min deilige kone fikk tatt noen fine bilder og grillen ble brukt som et mini bål der vi satt til solen forsvant bak fjellet et sted. Da var det bare å finne tilbake til teltet, soveposen og kikke ut på en vakker stjernehimmel.
En eller annen gang ut på søndags formiddagen våknet vi til livet. To netter på liggeunderlag i skogen gjør noe med gamle kropper. Så her måtte det strekkes og "brekkes" i alle ender. Igjen tid for litt mat også skal leieren rives. En viktig ting er at det ikke skal se ut som om vi har vært her. Så her tar vi med oss den minste lille ting. Sekken er igjen pakket og vi legger i vei mot bilen. Noe rart er det når du ikke har sett andre folk på to døgn så vidt ant at de finnes langt der borte, og oppdage at parkeringsplassen er full av biler.
Jaja. vi to har nå kjent på ødemarken 500meter fra en parkeringsplass. helt i fred og ro hvor ingen har kunnet forstyrre oss eller sett oss. Vi takker for naturen og turen og gleder oss til neste gang vi skal få være en del av den igjen.
På igjen med fillene, teltet må på plass. Ikke akkurat det flateste området å slå opp et telt, men vi fant da noe som dugde for våre to døgn i frihet.
To fornøyde fruer vandret så ned til vannet igjen hvor hjemmelaget hamburger skulle grilles med dertil egnet tilbehør. Kokken hadde sørget for enorme mengder mat som vanlig så her skulle ingen gå sultne. Til og med bade-engel hunden Caro fikk sin egen porsjon, bortskjemte rakker.
Lørdagen startet med en deilig frokost hvor kokken oppdaget at man hadde jo glemt pannekakerøra. :( ikke bra. Men brød og pålegg kom godt med. Deretter flyttet vi oss ut i solen for å nyte dens lunefulle varme og en god bok. Jeg rakk til og med en dukkert som var i grunn i det kaldeste laget. Før middagen kom på bordet. Ikke verst med kjøtt, poteter, saus og grønnsaker når man er på tur i ingenmannsland. Før en leksjon i fisking. Men fisken lot vist vente på seg. Den skjønte nok at det var noen superfiskere som var ankommet. For der det vaket som besatt på fredag var det stille som en østers lørdag. Men vi er ikke de som gir oss. og etter en veldig lang stund fikk vi da noe som så ut som en fisk, luktet som en fisk. Men var av mikroskopisk størrelse. Min deilige kone fikk tatt noen fine bilder og grillen ble brukt som et mini bål der vi satt til solen forsvant bak fjellet et sted. Da var det bare å finne tilbake til teltet, soveposen og kikke ut på en vakker stjernehimmel.
En eller annen gang ut på søndags formiddagen våknet vi til livet. To netter på liggeunderlag i skogen gjør noe med gamle kropper. Så her måtte det strekkes og "brekkes" i alle ender. Igjen tid for litt mat også skal leieren rives. En viktig ting er at det ikke skal se ut som om vi har vært her. Så her tar vi med oss den minste lille ting. Sekken er igjen pakket og vi legger i vei mot bilen. Noe rart er det når du ikke har sett andre folk på to døgn så vidt ant at de finnes langt der borte, og oppdage at parkeringsplassen er full av biler.
Jaja. vi to har nå kjent på ødemarken 500meter fra en parkeringsplass. helt i fred og ro hvor ingen har kunnet forstyrre oss eller sett oss. Vi takker for naturen og turen og gleder oss til neste gang vi skal få være en del av den igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar