torsdag 17. juli 2014

I disse ferie tider er kabalen med mine og dine barn vs fri fra jobb til 4 voksene samt anna nær familie som gjerne vil ha en finger med i spillet litt vanskelig å få til.

I år har vi endt opp med å ha barna i litt forskjellige uker slik at alle får litt av det som funker best før de.
Første uke ut er meg og de 3 minste.
I reddsel for at det skulle bli litt for få, puttet jeg min niese og hennes fantastiske 2 i bilen og kjørte til vestlandet.

Når sant skal sies undres jeg litt på om jeg er den mest fornuftige. På oss fra Telemark ble det 16 timer på reis. De vi plukket opp på romerike slapp unna med 11. Men de fleste med litt Avstands begrep her vet at vi enten har kjørt i snegle fart eller hatt godt med pauser. Minstemann i bilen er 1 måned så valget falt på god tid over.

Vi er hos søstern med gubbe.


I dag var det duket for fjelltur, en ganske en ganske så uskyldig en opp mot ei hytte.
Oh kjære for noe motivasjon som måtte til, men har vi først kom oss ut fikk vi de, som vanlig, omtrent ikke hjem.

Jeg skjønner at prosessen med å få maten i sekken, fornuftige Klær på liten og stor kan ta knekken på hvem som helst.
Her i huset er lista lav. Til frysapinnene pakkes det ullgenser og nogenlunde fornuftige sko på bena. Maten er ferdig skjærte brødskiver og ei Skvisit flaske med syltetøy samt gjerne noen mandler.



Trekløveret i sitt ess.
De er er fryd å ha med på tur.

Hva er vel bedre enn å dusje ute? 
Perfekt Utsikt. 



Føler kanskje jeg burde roe ned evnen deres til å finne vann å bli blaut av og styrke det genet hvor regnjakke prioriteres.
kanskje i mitt neste liv.
Foretrekker heller ulla som holder meg varm, Og mottoet mitt til barna på at jeg kan vel ikke Kreve noe anna av de enn meg selv.

Skjønne barn venter på tante som aldri skravler med noen....

- Heidi -

1 kommentar: