Kan man tenke seg noe verre enn å våkne opp å forsatt lure på om man i det hele tatt har husket å legge seg. Joda jeg gjorde det, sovet godt har jeg og. Men like herlig var jeg virkelig trøtt til morgenen i dag. Det verste er ikke akkurat i det man står opp, men en times tid etterpå. Nå ting begynner å bli varmt og deilig rundt en. Når du ikke er redd for frostskader på fingrene fordi man holder i rattet.
Slik fredag hadde jeg i dag. Men jeg fikk da gjort det jeg tildels skulle. Kjørt kona på jobb, levert Henrik på skolen. Og de to eldste gutta skulle gå. De har blitt kjørt hele uka så synd på dem for å tusle en km. er det nå ikke. Selv om det er grisekaldt for tiden.
På vei hjem så jeg et utrolig syn. En soloppgang av de sjeldne så jeg stoppet et sted jeg vet gir bra motiv for bilder og tok dette nydelige bildet
Når en da endelig kommer seg hjem etter en rask tur i butikken og forsatt er trøtt og sliten er det lett å bare legge seg til å sove. Men nei da...Jeg vil ikke sove, jeg vil ikke ødelegge hele dagen. Så her skal det fikses. Mat ut av poser, bikkjer ut å luftes og ingen totalt trøtthet når en kommer hjem.
Så da kan man unne seg den timen med meditasjon som er så veldig deilig. Gir en overskudd og alt. Så kan altså ikke klage.
Det eneste som er litt dumt nå er at jeg burde ha vasket huset akkurat nå, og ikke tastet her. Så da får jeg ta meg selv i nakken å komme i gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar